Fra Norge via Russland til India – norsk barnelitteratur møter verden

Fra Norge via Russland til India – norsk barnelitteratur møter verden

Dina Roll-Hansen

Dina Roll-Hansen

Intervju med Dina Roll-Hansen
rådgiver og ansvarlig for barne- og ungdomslitteratur i NORLA

Ved Birgitte Eek, informasjonskonsulent NBI

NORLA formidler kontakt mellom norske forfattere og forlag og utenlandske oversettere og forlag for å synliggjøre norsk litteratur i utlandet med tanke på oversettelse. Hva er det viktigste å ha fokus på når du skal formidle den norske barne- og ungdomslitteraturen? 

Det er viktig å være sensitiv for hvem man snakker med, prøve å danne seg et bilde av hvordan det litterære landskapet i det aktuelle landet ser ut. Man må fange opp hva slags type bøker den man snakker med er interessert i, for det nytter ikke å snakke veldig begeistret om en bok eller forfatterskap som ikke passer med profilen til forlaget man snakker med.
 
Det er også stor forskjell på hvor kjent norsk litteratur er i forskjellige land. I noen land, som Tyskland, er det nye forfatterskap og de helt nyeste titlene som vekker interesse, fordi så mye allerede er oversatt.
 
Mens i andre land der norsk litteratur er mindre kjent, kan det være riktig å begynne med litt eldre ting, som allerede er godt etablert og som er solgt til mange land allerede. I land der hverdagen er veldig annerledes enn i Norge kan også en del norsk barne- og ungdomslitteratur fortone seg litt irrelevant.
 
Hvilke land er det som er mest interessert i norsk barne- og ungdomslitteratur? 
 
Det landet som kjøper og utgir mest norsk barne- og ungdomslitteratur, er Tyskland, som på mange måter fungerer som en port videre ut i verden. Er man først oversatt til tysk, er det ofte forlag i andre land som legger merke til boka. Også Nederland er et viktig land som oversetter mye norsk barne- og ungdomslitteratur. De siste årene har det dessuten blitt oversatt mye barnelitteratur til fransk og russisk. Og de skandinaviske landene, selvfølgelig. Hvor mange norske titler oversettes i gjennomsnitt hvert år innenfor norsk barne- og ungdomslitteratur?
 
NORLA har de siste årene alt i alt støttet rundt 300 titler til et 40-  talls språk årlig. Et sted mellom 14 og 16 % av disse søknadene gjelder barne- og ungdomslitteratur. I tillegg kommer en god del bøker som ikke søker oss om støtte til oversettelse. Dette er i første rekke billedbøker der utgiftene til selve oversettelsen er liten, og som dermed ikke søker om oversettelsesstøtte hos NORLA.
 
Hvilke sjangre er det som blir mest oversatt?
 
Vi får flest søknader om barnebøker, fortellinger for barn i alderen 7-12 år. Dette utgjør over halvparten av søknadene. Noen av de store «hitene» de siste par årene har vært Vaffelhjarte av Maria Parr og Doktor Proktors prompepulver av Jo Nesbø. Det er dessuten etterspørsel etter ungdomsromaner, og bøkene til Jostein Gaarder selger fortsatt, i likhet med yngre forfattere som Bjørn Sortland, Harald Rosenløw Eeg og Hilde Hagerup. Norske folkeeventyr er det også mange som vil utgi, særlig når man kommer til land utenfor Europa. De siste årene har vi støttet et 10-talls oversettelser av norske folkeeventyr, derunder til vietnamesisk, bengali, persisk og hindi.
 
Kan du si noe mer om prosessen fra den første interessen er skapt, til det foreligger ferdig oversatt bok?
 
Forleggeriet er en langsom bransje. Det kan ofte gå lang tid fra et utenlandsk forlag blir oppmerksom på en bok, til den faktisk kommer ut. Ofte ser vi resultatene av arrangementer vi har hatt flere år etterpå. Det kan være frustrerende noen ganger, men ofte kan også et lite frø spire og føre til ganske mye. Hvilket fokus har de ulike landene når det gjelder innhold/tematikk? Har de samme syn på hva som er akseptert å utgi for de ulike aldersgruppene som oss i Norge?
  
Norsk barnelitteratur har nok en tendens til å bli oppfattet som litt dyster og problemfokusert. Inntrykket er at det skrives mye om vanskelige tema i Norge, om død og omsorgssvikt. Og dette passer på mange måter ikke helt med Norgesbildet for øvrig.
En russisk oversetter har påpekt at mens det i det russiske samfunnet finnes store sosiale problemer som barn konfronteres med til daglig, behandles dette veldig sjelden i russisk barnelitteratur. I Norge er det nærmest omvendt. De sosiale problemene i Norge er små sammenliknet med Russland, selv om de selvsagt finnes, men i norsk barnelitteratur møter man dem hele tiden.
 
I mange land har man nok også en tanke om at barn skal skjermes for en del problemstillinger inntil de når en viss alder. Men dette varierer veldig mye. Og ofte er det jo nettopp det som er annerledes enn det som finnes i hjemlandet, som blir plukket ut for oversettelse. Det er vel om å gjøre å finne balansegangene mellom det kjente, det som blir forstått og akseptert, og det som er annerledes, eksotisk og nytt.
 
Kan du si noe om hvilke land som har den mest eksperimentelle eller grensesprengende barne- og ungdomslitteraturen? Her tenker jeg både på illustrasjoner og tematikk. 
 
Det er tydelig at hva som oppleves som grensesprengende varierer mye fra land til land. Tematisk sett er vi nok likest de landene som ligger oss kulturelt nærmest, altså Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland, USA og England, og derfor vil kanskje også litteraturen fra disse landene oppleves som at den utfordrer nettopp våre grenser. Selv om litteratur fra andre og fjernere land egentlig utfordrer oss mer.
 
Igjen er det en balansegang mellom det blir akseptert og det som er annerledes. Når det gjelder billedbøker og illustrasjoner finnes det særlig mange belgiske og franske forlag som spesialiserer seg på akkurat billedbøker, og som har utrolig mange vakre og spennende bøker.  Illustrasjoner er en viktig del av norske barnefortellinger og bildebøker, men er samtidig en sentral del av en kulturell kontekst – hvordan blir norske illustratører mottatt i utlandet?
 
Det er lett å tenke at visuelle uttrykk, illustrasjoner, forstås på tvers av kulturer uten oversettelse. Dette er ikke ubetinget riktig. Ofte er det vanskeligere å få bilder til å reise på tvers av landegrenser, enn tekst. Dette skyldes mange ting, som for eksempel at det er dyrt å produsere billedbøker og at disse faller utenfor en del støtteordninger. Men også kulturforskjeller spiller inn. Svært ofte avviser utenlandske forlag billedbøker med den begrunnelse at tegningene «ikke passer hos oss».
Det finnes noen hederlige unntak her, kanskje først og fremst Stian Hole, som har hatt stor suksess med bøkene om Garmann de siste par årene. Også for de mer tekstbaserte bøkene kan illustrasjonene være et problem. Når illustrerte barnebøker oversettes, velger det utenlandske forlaget ofte å erstatte de norske illustrasjonene.
 
Er antallet norske titler oversatt hvert år litt i samsvar med hva Norge oversetter av utenlandske forfattere, eller er det store differanser her? 
 
Det oversettes nok langt flere barnebøker TIL norsk enn FRA norsk, og dette misforholdet skyldes den totale engelskspråklige dominansen. Det har de siste årene, med noen få, hederlige unntak, knapt blitt oversatt en eneste bok fra norsk til engelsk, mens det norske markedet flommer over av engelske bestselgere. Dette er dessverre situasjonen over store deler av verden for alle typer litteratur.
 
Fra andre språk oversettes det forholdsvis lite barnelitteratur til norsk. Det er for eksempel langt færre barneboktitler som oversettes fra tysk til norsk eller fra russisk til norsk, enn det er omvendt. Dette misforholdet er stort også for voksenbøker, men det later til å være enda mye større når det gjelder barnebøker.
 
Når det gjelder afrikanske og asiatiske land er det et særlig stort underskudd på oversatte barne- og ungdomsbøker til norsk, dette har jo også vært påpekt i avisene i det siste.
 
Hvordan ligger Norge an i forhold til de andre skandinaviske landene mht. oversettelse?
  
Jeg har ikke eksakte tall her, men Sverige og Finland har historisk sett vært størst på antall oversettelser av barnelitteratur, kanskje særlig på grunn av Astrid Lindgren og Tove Janson. Når det gjelder den nyere litteraturen, ligger nok ikke Norge så langt etter i antall oversettelser. Hva er NORLAS viktigste fokus fremover når det gjelder norsk barne- og ungdomslitteratur?
 
Vi vil fortsette å jobbe for å få norsk barne- og ungdomslitteratur ut i verden. Vi vil som før jobbe aktivt mot Tyskland, Frankrike, Russland og andre europeiske land, noe vi gjør i nært samarbeid med de norske forlagene og deres agenter. Vi kommer også til å satse systematisk på å knytte kontakter i «nye» land der norsk barnelitteratur er mindre kjent fra før. Dette gjelder både land i Europa, som Polen som vi nylig besøkte, og land utenfor Europa. Vi har de siste årene mottatt prosjektmidler fra Utenriksdepartementet for å knytte kontakter i den arabiske verden og i India. Nylig fullførte vi et veldig fint samarbeid med et indisk forlag som har utgitt fire norske billedbøker på hindi. Slike prosjekter håper vi det blir flere av i tiden fremover. 
 
Birgitte Eek 11.05.09

Del dette innlegget