Ild, aske og vann i barnelitteraturen i Argentina

Ild, aske og vann i barnelitteraturen i Argentina

 

 

 

 

 

Foto: Frederic Boudin

Ved Veronica Salinas
Skrevet 11/05/2011

Den 20. april 2011 ble den 37de internasjonale bokmessen i Buenos Aires åpnet. Den er den største i sitt slag i den spansktalende verden. Den regnes som en av de viktigste kulturelle møteplassene, spesielt for latinamerikanske utgivere. Bokmessen fungerer som en møteplass for forfattere, forleggere, bokhandlere, distributører, lærere, bibliotekarer og forskere med ca 1.5 millioner besøkende. I år er det en spesiell ting som gjør argentinere stolte. UNESCO erklærte Buenos Aires som «Verdens Bokhovedstad i 2011».

 
I UNESCOS uttalelse blir Buenos Aires bokhovedstad i 2011 på grunn av rikdommen som finnes i byens biblioteker,  landets publikasjoner, litterære tidsskrifter og prisbelønte forfattere. UNESCOS uttalelser er med på både å anerkjenne denne rikdommen og å fremme lesing, publisering og beskyttelse av litterære rettigheter.

Dette er absolutt bra for hele litteraturen og spesielt for barnelitteraturen som har vært undergravd i flere år under militardiktaturet og demokratiets første spede skritt.

Den 37de internasjonale bokmessen i Buenos Aires ble åpnet med bevegende taler og med mange viktige intellektuelle på besøk. Åpningstalen gjentok flere ganger ordet «frihet», og på slutten av talen ble den argentinske forfatteren Tomás Eloy Martínez sitert: «Boken er som vann, man kan presse på den sluser og demninger og stenge den inne, men vannet vil til slutt bryte igjennom» (1) (Clarin 20. april 2011). På bloggen til forlaget La Cadencia (2) kan man lese et intervju med barnebokforfatteren Ana María Shua som ser mye positivt i UNESCOs utnevnelse, men hun sier også at «I dag brenner markedet mer en ilden» når hun snakker om situasjonen til samtidsbarnelitteraturen i Argentina.

Hvorfor hadde åpningstalen til bokmessen ordet «frihet» i seg så mange ganger? Nesten som et mantra? Hvorfor slutter talen med vannmetaforen?  Hvilken ild snakker barnebokforfatteren Ana Maria Shua (3) om? Jeg, som argentiner og født under militærdikaturet i landet, kan svare at det ikke akkurat er lidenskapsilden hun snakker om.
 

Skjebnesvangre 1978


Diktaturet ville ikke ha barnebøker. Som en moderne versjon av den gamle inkvisisjonen, beslagla diktaturet eksemplarer av for eksempel Torres de cubos (Tårnet av blokker) til Laura Devetach (1936) (4), på grunn av hennes frodige og ubegrensede fantasi og fordi hun, i følge militæret, kritiserte privat eierskap og prinsippet om autoritet.

I en av sine historier, for eksempel i Bartolosbyen, var det et tre som i stedet for blader hadde hengene bøker. I Bartolosbyen kunne alle fattige barn gå og plukke en bok fra treet.

 
En av bøkene til den anerkjente forfatteren Elsa Bonnerman ble også sensurert: Der skrev hun om en elefant som bodde i et sirkus. Denne elefanten var veldig stor og en gang begynte den å tenke like stort som den selv var stor.

Elefanten bestemte seg for å gå til streik fordi han ikke var fornøyd med behandlingen dyrene fikk på sirkuset. For denne historien ble Elsa Borneman anklaget for oppfordring til streik. En annen viktig forfatter som også ble sensurert og tvunget til å forlate landet var Maria Elena Walsh.


Senter for latinamerikanske forleggere


I 1978 ble forlaget Centro de Editores Latinamericanos, Senter for latinamerikanske forleggere, kjent i miljøet som et pionèrforlag som gav ut nesten alt av barnelitteratur i Argentina og flere andre land i Latinamerika.  Militæret fengslet fjorten ansatte og lukket alle redaksjoner og lagre tilhørende forlaget.

Militæret satte fyr på tonnevis av bøker. Bøkene brant i flere dager på en ødemark rett utenfor Buenos Aires. Dette ble fortalt i avisene flere år senere. Alt ble brent foran de forvirrede øynene til folk som så alt dette.
 

Senere skrev redaktørene om sine minner, hvordan de f.eks. hadde gruet seg til å få vite at La nueva Enciclopedia del mundo joven, en bok for barn og ungdom som det tok to år å bli ferdig med, hadde forsvunnet for alltid. Boken var et vellykket samarbeid mellom forfattere, forskere og spesialister på aller høyeste nivå. 

Forandringer


«Barnelitteraturen», sier Maria Elena Walsh, «falt i mine hender som brennene soler (…) Mitt bidrag var å bruke språket som en lek. Jeg fant ikke på noe nytt, jeg bare hentet det som lå igjen etter alt som brant.»(5)

«Der hvor man begynner med å brenne bøker ender man med å brenne mennesker», skrev den tyske poeten Heinrich Heine angående den gamle inkvisisjonen. Dette gjelder for Argentina også. Det er 28 år siden militærdiktaturet tok slutt og demokratiet ble innført. Et demokrati som kostet argentinerne mange tårer; det var mange tusen som hadde dratt i eksil, mange tusen som var drept og mange tusen uten jobb. Det var på en måte bare aske igjen av landet. Slik som landet måtte bygge seg opp igjen på nytt fra asken, måtte også litteraturen igjen bygge seg opp.

 De siste årene har produksjonen av bøker igjen økt, de store forlagene har på nytt satsett på barnebøker og det har blitt delt en del priser som har vært med å øke oppmersomheten mot barnelitteraturen.

Etter så mange år med ild og aske er det godt å tenke på «vannmetaforen» til Tomás Eloy Martínez: «Boken er som vann, man kan presse på den sluser og demninger og stenge den inne, men vannet vil til slutt bryte igjennom».

Det er åpenbart at utnevnelsen til Buenos Aires som Verdens Bokhovedstad har kostet landet mye. Men for øyeblikket strømmer vannet friere og sterkere enn noen gang. Det blir spennende å se hvordan barnelitteraturen utvikler seg i årene fremover i Verdens Bokhovedstad.

 

Bibliografi:

Bokmesse i Buenos Aires: http://www.el-libro.org.ar/

Forlaget Eterna Cadencia: http://blog.eternacadencia.com.ar/?p=13103

Maria Elena Walsh sin side: http://www.me.gov.ar/efeme/mewalsh/

Pagina 12. Argentinsk avis. Intervjuet til Graciela Gambaro: http://www.pagina12.com.ar/diario/suplementos/libros/10-4235-2011-04-20.html

Ruffa Fernando «La censura y quema de libros durante la dictadura militar» Red Acción. http://www.taringa.net/posts/info/1858259/Censura-y-quema-de-libros.html

UNESCO: http://www.unesco.org/new/en/unesco/

 

Bilder:

Første bildet fra Buenos Aires, Capital mundial del libro, er fra siden til bokmessen: http://www.el-libro.org.ar/

Torres de cubos og Un elefante ocupa mucho espacio er fra www.imaginaria.com.ar

Dailan Kifki er fra www.me.gov.ar/efeme/mewalsh/

Boken som brenner er fra http://photobucket.com/images/burning%20book/

 

Noter


1) «El libro es como el agua, se le imponen cerrojos y diques pero termina por abrirse camino» (Clarin 20.april 2011).

2) Forlaget Eterna Cadencia: http://blog.eternacadencia.com.ar/?p=13103 Gomez Jorge «Los fuegos del miedo»

3) Argentinsk barne og ungomsforfatter. http://www.anamariashua.com.ar/

4) Laura Devetach (1936) Argentinsk forfatter, poet og dramatikker.

5) Artikkel i  EL PAIS › om Maria Elena Walsh. «El día en que el mundo volvió a quedar patas para arriba»

 

Del dette innlegget