Leseposisjon i bildebøker

Oppgaver til kapittel 14

Moderne bildebøker eksperimenterer med den estetiske opplevelsen ved å utfordre leserens posisjon og leke med leserens sanser. I dette kapitlet henter Kristin Ørjasæter eksempler fra flere nyskapende bildebøker, som legger vekt på å aktivisere leseren til å konstruere sammenheng og skape mening. Hun hevder at bildebokmediet appellerer til leserens identifikasjon og sanseapparat på en måte som har lært mye av tegneseriens måte å kommunisere på, men som også har lært noe av performancekunstens evne til å skape øyeblikk der skillet mellom fiksjonens og leserens virkeligheter oppheves.

 

1.

Lytt til Reisen av Veronica Salinas og Camilla Engmann (2012) på http://www.youtube.com/watch?v=f4mD2jHpzTw. Studér så bildeboka, og kikk til slutt på traileren til dukketeaterforestillingen [lenke?]. Hvilken versjon liker du best? Har svaret noe med tiltalen å gjøre? Studér leseposisjonen i de tre versjonen. I hvilket medium er det størst rom for din egen medvirkning? Reflektér over hvordan den litterære opplevelsen eventuelt er bundet til mediet.

Reisen

2.

Hallo byen! (2009) er bare én av de mange myldrebøkene Anna Fiske har laget. Studér noen av dem, gjerne flere ganger og ved litt ulike tilfeller. Hva slags historier er det du oppdager? Ligner de på hverandre.

3.

Hullet av Øyvind Torseter (2012) har tydelige taktile kvaliteter. Hva gjør det med lesningen? Tenk deg at Hullet ble utgitt som tegneserie eller animasjonsfilm. Hva slags leseposisjon ville det ha skapt?

Lytt til Øyvind Torseter på http://www.forlagsliv.no/halvekongeriket/2012/09/04/mot-en-illustrator-oyvind-torseter/. Endrer det din egen oppfatning av hva Hullet handler om?

4.

Studer den animerte kortfilmen The Lost Thing av Shaun Tan, som ble belønnet med en Oscar i 2011. Sammenlign filmen med bildeboken av samme tittel fra år 2000. Den norske utgaven er utgitt på Cappelen Damm i 2011 under tittelen Den bortkomne tingen. Legg særlig merke til hvordan filmen og bildeboka fremstiller den samme fortellingen gjennom henholdsvis lyd og bevegelige bilder og tekst og bilder i ruter. Hvordan aktiveres filmtilskueren vs bokleseren? Reflektér over hva slags leser/tilskueropplevelse hver av de to mediefremstillingene fører til.

5.

http://www.youtube.com/watch?v=q5Ia-AHzxbM forteller Shaun Tan at for ham handler The Lost Thing i bunn og grunn om tilhørighet. Diskutér hva slags forbindelse det er mellom ting, sted og identitet. Hva er det som skaper en følelse av å høre til eller ikke høre til? http://www.shauntan.net/film1.html forteller Shaun Tan om to forskjellige teaterproduksjoner han har vært involvert i, basert på The Red Tree (norsk tittel: Det røde treet). Han legger spesiell vekt på at boka ikke enkelt lar seg dramatisere fordi den verken har en tydelig fortelling, personkarakteristikk eller dialog. I stedet er det en fremstilling av den ulykkelige jentas psykologiske reise gjennom et surrealistisk landskap. Likevel har disse teaterproduksjonene funnet hver sin måte å gjøre The Red Tree på. På Youtube finnes det også et par filmer av denne boka som Shaun Tan ikke har medvirket til. Se for eksempel: http://www.youtube.com/watch?v=LCkWNsD-lxM&list=RDLCkWNsD-lxM#t=40, http://www.youtube.com/watch?v=PrmMFFpKxgw, http://www.youtube.com/watch?v=Ziie78a8qxo, og http://www.youtube.com/watch?v=h42q_OstjH4.

Diskutér hva det er med bildeboka The Red Tree som inspirerer så mange til å ville lage sine egne versjoner? Studér noen av de andre red-tree-portraitversjonene. I hvilken grad bevares den kunstneriske kraften i de ulike versjonene? Hva skjer med din lesning når det ikke er du selv som bestemmer takten ved å bla og ved selv å fokusere på ulike elementer i bildet? Hva betyr musikken for totalopplevelsen?

Hva ville du gjort med The Red Tree, for deg selv, sammen med en barnegruppe, eller sammen med ungdom?

6.
Diskutér mediets betydning for fortellingen og for leseposisjonen. ”Eric” begynte som en illustrert fortelling i en samling av korte tekster, senere ble fortellingen utgitt som en liten bildebok. Blir leseposisjonen forskjellig i de to tilfellene? Glem teksten og forhold deg til Eric kun ut fra bildematerialet. Hva slags leseposisjon gir det? Og motsatt, glem bildene. Les teksten uten å se på bildene. Hva slags leseposisjon fører det til? Reflekter over hvilke av disse lesehendelsene som fremskaper leseposisjoner som ligner eller ikke ligner på hverandre.

Tilbake til forsiden

 

Del dette innlegget