Reisebrev fra Iran 2016 – introduksjonsartikkel

Reisebrev fra Iran 2016 – introduksjonsartikkel

 

På oppdrag fra Oslo International Rumi Festivals Cultural Exchange Program, satte vi oss mandag 24.oktober 2016 på flyet til Teheran for å besøke det iranske barnelitteraturmiljøet. Reisen hadde fått noe støtte fra NORLA. Oppdraget var å snakke med folk og bli litt bedre kjent med det iranske barnelitteraturmiljøet, gi skrivekurs for unge forfattere, og holde foredrag på forsknings- og formidlingskonferansen The Child, Literature and the Joys of Reading i regi av Children’s Book Council. Nederst i artikkelen finner du linker til 6 artikler fra våre besøk hos ulike aktører på det barnelitterære feltet.

10 (2)

Konferanseplakat fra The Child, Literature and the Joys of Reading. Foto: NBI

Vi var fem fra Oslo: Marie Ulsberg og Masha Mirhossein fra Rumi Festival Oslo, Åse Marie Ommundsen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Larsen og Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt.

Vi landet på Imam Khomeini International Airport utenfor Teheran klokka halv ett om natta, lokal tid tirsdag. Sjalet måtte på før vi forlot flyet. Vi leverte passene, betalte for våre visa, fikk passene tilbake, adgang til riket og hentet koffertene. Vi var ankommet til et land som har 70 millioner innbyggere, der folkestyre og religiøst styre fungerer som to parallelle, sammenvevde systemer (se mer om Iran i nederst i artikkelen). Kvinner og menn får ikke ta på hverandre i offentligheten, derfor måtte vi lære oss å hilse på nye måter. Utdanningsgraden er svært høy, især blant kvinner selv om det ikke er så mange av dem med jobb i offentligheten.

Utenfor sperrene ventet Hossein Sheykh Rezae fra Children’s Book Council of Iran, som kjørte oss til hotellet. Ingen trafikk, svarte natta, en lang flat strekning. Da byen nærmet seg er det første vi ser tårnene tilhørende det store minnesmerket over Ayatollah Khomeiny. Deretter passerte vi bompengestasjonen og tenkte at småbarna som er sammen med voksne tiggere burde få legge seg. Innover i byen passerte vi den ene natt-gateboden etter den andre. Vi blir forklart at det er slik de livnærer seg, småhandlerne. De som ikke har egne lokaler setter opp mobile gatestand’er om natta.

Senere skulle vi lære at iranere ikke er mye for å sove. I hvert fall ikke hele natta igjennom. Det er vanlig å sove om ettermiddagen, når man kommer hjem fra jobben. Kjøpesentre kan være åpne til klokka 23 på natta. Der er de beste restaurantene.

tehran-642743_1280

Foto: Pixabay.com

Etter 45 minutter i bil kom vi fram til Fardis Hotel i et smug ved Mousavi avenue, rett ved Ferdowsi-plassen. Var avenuen oppkalt etter Mir-Hossein Mousavi Khameneh, den iransk reformistpolitiker, maler og arkitekt som var Irans femte og siste statsminister fra 1981 til 1989? Etter ham ble statsministerposten fjernet. Ferdowsi er i hvert fall nasjonalskalden. Han levde fra circa 940 – 1020 og skrev Shahnameh, Kongenes bok, som skal være verdens lengste episke dikt. Ferdowsis navn betyr paradisisk. Iran er et land som holder den klassiske litteraturen i hevd gjennom gatenavn og navn på andre offentlige steder, litteraturstudier og litteratursyn. Troen på barnelitteraturens betydning er bemerkelsesverdig.

Frokosten var mettende og passe eksotisk. Tynt brød. Kokt egg, tomater og små agurker, yoghurt, rosiner, corn flakes, kremost i små firkanter. Akkurat passe til å ha noe å gå på ut over dagen. Te, eller Nescafe om du insisterte på kaffe.

30

Masha Mirhossein og Marie Ulsberg, Rumifestivalen, Åse Marie Ommundsen, HiOA og Kristin Ørjasæter og Dag Larsen fra Norsk barnebokinstitutt. Foto: NBI

Tirsdag besøkte vi Children’s Book Council på deres hovedkontor, i forsknings-biblioteket som også huser deres møtelokaler. Utpå dagen bød de på lunsj. Hver dag har de felleslunsj, alle tar med seg en rett hjemmefra, så dekker de opp og deler med hverandre.

Kveldsmåltidet, fikk vi etter hvert erfare, starter med te og snakk. Da den fantastisk gode maten bestående av utallige ulike retter til sist kom på bordet spiste alle i en fei. Så takket de for seg og gikk hjem.

Onsdag og torsdag var noen av oss på barnebokkonferansen, andre hadde møter, og én holdt skrivekurs. Mer om dette nedenfor.

iran-855739_1920

Foto: Morguefiles

Fredag er fridag. Vi var på fredagsbasaren der vi kunne studere folkelivet. Særlig ble vi opptatt av hvordan kvinnene overholder påkledningslovene samtidig som de tøyer grensene. Vi skulle egentlig spist lunsj på en restaurant oppe i en av de fjellene som omringer Teheran, med utsikt ned til byen. Trafikk-korken satte en stopper for det.

I stedet besøkte vi sjahens gedigne park- og palassanlegg. Fjellene så vi ikke noe til i det hele tatt, de var skjult av smog’en som hang tungt over byen hele den uka vi var på besøk.

Lørdag besøkte vi både kultursenteret KANOON og The Institute for Research on the History of Children’s Literature.

Søndag grytidlig om morgenen reiste vi hjem. Litt søvnige, oppfylt av alle inntrykkene. Det første vi gjorde da vi kom inn på flyet var å ta av sjalet. Det hadde vært varmt og uvant. Men for et land, det vil si for en fantastisk vilje til å gjøre en innsats for at alle barn skal få tilgang til gode bøker!

Gjestfrihet og delekultur, det er vårt hovedinntrykk av Iran. Vi tenker ikke bare på alle de gavene vi fikk med oss tilbake, men på den store skare av frivillige, organiserte i ulike NGO’er (Non-Govermental Organizations), som bidrar til å holde samfunnet oppe ved å arbeide for de svakerestilte.

Det iranske barnelitteraturmiljøet består i stor grad av frivillige som bidrar til å gi barn gode leseropplevelser fordi de tror at barn har godt av å lese skjønnlitteratur, og fordi de mener at god litteratur i barndommen skaper bedre voksne for morgendagen.

I artiklene nedenfor formidler vi noe av det vi lærte i Iran, om troen på litteraturens gode virkninger.

I Om leseglede på konferanse i Teheran rapporterer vi fra forsknings- og formidlingskonferansen The Child, Literature and the Joys of Reading, som ble avholdt i Teheran 26. og 27. oktober 2016. Sensur sto på agendaen. Mange foredrag handlet om ulike lesekampanjer og rapporterte om leseforskning, noen handlet om digital litteratur og spill.

I artikkelen Irans barnebokråd, CBC forteller vi om virksomheten til Children’s Book Council. De driver sin egen undervisningsrekke om barnelitteratur, skriver et helt nytt 25-binds leksikon for barn, og arbeider for at det både skal utgis og formidles bøker til alle barn, uansett sosiale vilkår.

I artikkelen Noen få inntrykk av iransk barnelitteratur formidler vi det vi tror er et representativt inntrykk av den iranske barnelitteraturen, etter å ha vært på barnebokkonferanse, der det var en bokutstilling, og etter å ha besøkt kultursenteret KANOON, som driver eget forlag. Den iranske barnelitteraturen er poetisk, vakkert illustrert, men den har hverken sterke barnekarakterer eller et tydelig barneperspektiv. Prosa er mindre dominerende en poesi. Språk og tilgjengelighet er en utfordring.

I Skriveverksted i Teheran forteller vi om vårt møte med unge forfattere.

I Barnelitteraturhistorie og leseprosjekt i skoler i fattige provinser forteller vi både om et stort litteraturhistorieprosjekt og om en lesekampanje som organiseres som et forskningsprosjekt.

I Barnekulturinstitusjonen KANOON rapporterer vi fra en organisasjon som fungerer nesten som en kulturskole, med 400 filialer over hele landet.

 

Noen fakta om Iran

I vest grenser Iran til Irak, i nord til Aserbajdsjan, Det kaspiske hav og Turkmenistan, i øst til Afghanistan og Pakistan, i sør til Persiabukta.

Ifølge offisielle nettsider bor det 70 millioner mennesker i Irans 30 provinser. Befolkningen tilhører 11 iranske folkegrupper, dessuten er 3,6 millioner afghanere fast bosatt. Det er registrert 77 språk, men bare 13 av dem brukes av mer enn 1 million, og det er bare farsi (persisk) som er det offisielle iranske språket.

iran-651311_1920

Iranske skolejenter. Foto: Pixabay.com

Den iranske befolkningen er høyt utdannet. Riktignok skal Iran ha i underkant av 10 millioner analfabeter, og nærmere 11 millioner med lav utdanning, samt 757 642 barn i alderen 10 – 19 år som er registrert som gatebarn (61,2 % iranske barn, 32 % afghanske barn), men de øvrige over 48 millioner mennesker har høy utdanning. I aldersgruppen 15 til 24 år er i dag 96,3 % under utdanning. 60 % av mastergradsstudentene er jenter, 63 % av alle studenter er jenter.

48 millioner av den iranske befolkningen er bosatt i byer. I hovedstaden Teheran skal det bo 13 ,5 millioner. Der har de for øvrig et gedigent forurensningsproblem.

Inntil Syriakrigen oppstod skal Iran ha vært et av de landene i verden som har tatt imot flest flyktninger. Helt siden Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979 har mange afghanere passert grensen til Iran. Krigen mellom Iran og Irak fra 1980 – 88 medførte også mange flyktninger. I dag skal det være 3 millioner flyktninger i Iran og 17 store flyktningeleirer.

 

 

Del dette innlegget