Med NORLA til Bollywood

Med NORLA til Bollywood

Foto: NORLA

av Dina Roll-Hansen
Informasjonsrådgiver NORLA
Vi var bare så vidt kommet oss over at det var venstrekjøring i India da taxisjåføren pekte på det funklende nye terminalbygget vi akkurat hadde forlatt og sa: «Commonwealth Games!» På vei inn mot sentrum av New Delhi ble den ene byggeplassen etter den andre knyttet til Commonwealth Games.

Foto: Microsoft clipart

 Hele Delhi skulle ombygges før mesterskapsstart 3. oktober: ny flyplass, ny metro og nytt cricket-stadium. Dette arrangementet er nesten like stort som OL, men hvem bryr deg om det i Norge? Hvor mange CG-gullvinnere opp gjennom tidene kan du navngi? To enkle sannheter sank endelig inn der vi satt i baksetet: Verden ser veldig annerledes ut her enn hjemme, og India er fremdeles preget av kolonitiden.

 NORLA har siden 2006 mottatt midler fra Utenriksdepartementet for å styrke kontakten med land i sør. Vi har så langt valgt å konsentrere oss om noen utvalgte land, og har dermed jobbet systematisk mot India. NORLA har besøkt India to ganger, samt invitert indiske gjester til litteraturfestivalen på Lillehammer.

Barnelitteratur er et av områdene NORLA gjerne vil satse i India, siden det her er stort behov og rom for en utveksling. Det er en stor mangel på barnebøker på hindi og andre indiske språk, og det ble tydelig under oppholdet.

Lene Ask: Familien Rotle flytter i indisk utgave Foto: NORLA/NBI

NORLAs rådgiver for barne- og ungdomslitteratur og forfatter og illustratør Lene Ask reiste til New Delhi i august mens den indiske monsoonen var på sitt mest intense med tre poster på programmet:

Vi skulle lansere fire norske billedbøker, besøke den frivillige organisasjonen Katha som driver skoler og forlag, samt delta på en to dagers konferanse om barnelitteraturens vilkår i India arrangert av GBO New Delhi. Og det er denne konferansen jeg vil konsentrere meg om her.

The fastest growing segment of the Indian Bookmarked

Foto: Microsoft clipart

Slik betegner GBO barnebokfeltet på sine nettsider. GBO står for German Book Office og er en avlegger av Bokmessa i Frankfurt, som i likhet med kontorene i De arabiske emiratene og Sør Afrika, er tenkt å bidra til oppbygging av demokratiske institusjoner, altså et sterkere og mer profesjonelt forlagsvesen.

Da GBO New Delhi ble opprettet for to år siden var det selvsagt at deres første store satsningsområde skulle være nettopp barneboka. Gjennom to år har de arrangert en rekke konferanser om forskjellige deler av barnelitteraturfeltet, og vi reiste for å få med oss den avsluttende og oppsummerende konferansen «Joining the dots».

Engelsk dominerer

Avisoppslag fra boklanseringen i New Dehli Foto: NORLA

Gjennomgangstemaet på konferansen var hvordan barnelitteraturen på indiske språk kan styrkes, for fremdeles er barnelitteratur på engelsk svært dominerende. Det var påfallende at når noen refererte til hva de hadde lest som barn, var referansene velkjente – selv for oss som aldri hadde forholdt oss til Commonwealth Games. Under et eget seminar der en rekke inviterte barn presenterte «My book shelf» var den angloamerikanske dominansen altoverskyggende. Her var det Harry Potter, Twilight, Enid Blyton og Alice in Wonderland som regjerte, og svært få indiske forfattere ble nevnt. Og enda færre fra øvrige europeiske land.

 Selv om engelsk ved siden av hindi er administrasjonsspråket i India, er engelskkunnskapene overraskende dårlige blant det brede lag av befolkningen. Under skolebesøket i et av Delhis slumstrøk måtte barna ha tolk for å forstå hva vi sa. At så mye barnelitteratur bare er tilgjengelig på engelsk er dermed et demokratisk problem, barnelitteraturen fungerer ekskluderende.

 Man var dermed opptatt av hvordan man kunne sikre oversettelser fra engelsk til hindi og andre indiske språk, for å favne om flere. Ikke mindre viktig var oversettelser mellom de 23 offisielle indiske språkene slik at man som nasjon kan dele den felles kulturarven. Oversettelse i India blir en del av nasjonsbyggingen.

 Forholdet til engelsk i barnelitteraturen er likevel ganske dobbelt, for middelklasseforeldre legger stor vekt på at barna skal lære seg godt engelsk tidlig, og kjøper i stor grad barnebøker på engelsk og av engelskspråklige forfattere. Flere av de indiske ungdomsbokforfatterne som jeg snakket med i løpet av konferansen skrev selv på engelsk, og bøkene var ikke tilgjengelige på noe annet indiske språk.

 Barnebøker og veien ut av fattigdommen

Det er med andre ord stor mangel på god og moderne barnelitteratur og billedbøker på indiske språk. De 8 norske billedbøkene som NORLA har støttet vakte dermed oppsikt under konferansen. Det som finnes av billedbøker på hindi er som regel billige utgivelser med dårlig trykk og farger, og med handling der den oppdragende moralen står i høysetet. Lekne og fabulerende bøker oversatt fra norsk til hindi ble sett på som friske og annerledes.

 Det finnes barnebokforlag som minner mer om norske forlag, men disse utgir da i hovedsak på engelsk. Mange av disse er del av internasjonale forlagskonsern som Harper Collins og Penguin. Inntrykket mitt er at de fleste barnebokforlagene i India, i alle fall de som utgir bøker på indiske språk, gjerne er nært tilknyttet forskjellige frivillige organisasjoner som driver skoler og leseopplæring, og som utgir barnebøkene for å kunne styrke sin egen undervisning. Bøkene er stort sett svært billige, heftet, på enkelt papir og av svært enkel design. Vanlig utsalgspris for en slik bok kan være 35 rupi (ca 5 kroner).

Bjørn Ousland: Prins Bisk i indisk oversettelse Foto: NORLA/NBI

Det gikk stadig igjen at bøker på indiske språk solgte så mye dårligere enn bøker på engelsk. At bøker på hindi i så liten grad var en del av markedet og så uanselige, forsterket nok til denne tendensen. Uttrykket «man skal ikke dømme en bok etter utseende» ble gjentatt til stadighet. Og det er jo riktig nok, men denne holdningen gir de engelskspråklige, mer påkostede bøkene nok et fortrinn i bokhandlene.

 

Ung hindi-leser av Når to er sinte på hverandre av Tor Åge Bringsværd, illustrert av Tina Soli. Foto: Suresh Bisht, USNPSS, Almora, India.

At barnebøkene i så stor grad blir del av bistandsarbeid og faktisk representerer et skritt på veien ut av fattigdommen for svært mange, gir perspektiver og mening til barnelitteraturen som kan komme litt i bakgrunnen hjemme.

Standardkontrakt

Det er et stort behov for bedre å ivareta forfatteres, illustratørers og ikke minst oversetteres rettigheter i India. Disse gruppene er dårlig organisert, og det finnes få overgripende faste ordninger eller standardiserte kontrakter. Vi deltok i en paneldebatt om rettighetsspørsmål, der forbindelsen mellom sterke organisasjoner, lojalitet til disse og gode betingelser ble belyst.

 Da jeg holdt opp den hellige, norske standardkontrakten der jeg sto på talerstolen, gikk det et gisp gjennom salen. Ordstyreren måtte spørre to ganger om det faktisk var slik i Norge at selv oversettere hadde krav på standardiserte kontrakter. Det kunne da ikke stemme? Etter seminaret var det et renn av spørsmål. Dette var tydeligvis sterke saker – og ganske utopisk å for den indiske virkeligheten i et kortsiktig perspektiv.

Trond Brænne/Per Dybvig ill.: Uvenner i indisk oversettelse Foto: NORLA/NBI

 Tricky Issues

Lene Ask: Hitler, Jesus og farfar Foto: NBI

Et annet viktig tema var hvordan man kunne behandle vanskelige tema i ungdomslitteraturen. Indisk ungdom er like opptatt av kjærlighet og seksualitet som andre, likevel omtales dette sjelden eksplisitt i litteraturen. Lene Ask deltok i et panel om hvilke grep man kunne ty til for å gjøre det vanskelige mer spiselig.

 Med utgangspunkt i tegneserien «Hitler, Jesus og farfar» viste hun hvordan hun brukte humor og selvironi når hun skildret tema som behandlingen av tyskerjentene etter krigen, seksualitet og religion. Mange lo og takket etterpå for hennes åpenhjertighet og avvæpnende måte å behandle tabutema på.

 Cross-over litteratur og e-bøker

Foruten de sesjonene vi deltok i var det seminarer om cross-over litteratur, om ungdomslitteratur som også leses av voksne. Jeg snakket blant annet med en forfatter som hadde skrevet en ungdomsroman med utgangspunkt i Kashmir-konflikten. Cross-over sjangeren er svært aktuell i India i dag – jeg skulle gjerne ha lest en indisk ungdomsbok om Kashmir! 

Foto: Microsoft clipart

 Perspektivet under et seminar om e-bøker var litt annerledes enn i Norge. Her dreiet det seg ikke så mye om rettighetsspørsmål som om informasjonskløften. For hva skjer med tilgjengengeligheten til bøker for de brede massene når e-boka kommer? Hva med de mangfoldige millionene som ikke engang har tilgang til PC?

 

Verden er stor. Jeg skal følge med på Commonwealth Games fra 3. oktober.
De 8 norske bildebøkene som er oversatt til hindi er:

2010:

Jan Kåre Øien: Den kinesiske tekannen

Lene Ask: Familien Rotle flytter

Kaia, Bendik og Trond Brænne/Per Dybvig ill.: Uvenner Bjørn Ousland: Prins Bisk

 

2009:

Trond Brænne/Per Dybvig ill.: Venner

Iben Sandemose: Fiat og farmor

Tor Åge Bringsværd/Tina Solli ill.: Når to blir sinte på hverandre Hans Sande: Slangen i graset
© NBI Publisert av Birgitte Eek 27. september 2010

Del dette innlegget