Mening og handling i bildebok og app

Oppgaver og ressurser til kapittel 8 og 9.

Da nettbrettene ble lansert i Norge senhøstes 2010, gikk det ikke lang tid før forlagene hentet fram populære bildebøker og la dem til rette for digital lesing på brett. Graden av tilrettelegging varierer mye: Noen apper gjenskaper bokmediet, med organisering i oppslag (en dobbeltside i bildeboka), bladvending og det hele, og legger på en innlest fortellerstemme. Andre legger til flere funksjoner og muligheter for at leseren kan gjøre interaktive valg.

Rødhette app - Hentet fra nett

I kapittel 8 hevder Elise Seip Tønnessen at en bildebokapp bør analyseres både som en multimodal tekst[1], der ord, bilder og lyd tilbyr leseren et potensial for å skape mening, og som medium[2] som tilbyr brukeren et potensial for å handle med teksten. I kapittel 9 analyserer Trine Solstad og Elise Seip Tønnessen filmopptak av barnehagebarn når de leser bildebøker eller ser på bildebokapper sammen med en voksen. Målet er å se hvordan barna realiserer det estetiske potensialet i teksten og mediet.

 

1.

Gå inn på forlagenes nettsider og se hvilke nye bildebokapper som er presentert der. Diskuter om de passer inn i kategoriene som er brukt i kapittel 8

–          Visuell lydbok

–          Bildebok med tilleggseffekter

–          Interaktiv bildebok

–          Digital først

Finner dere nye kategorier som ikke er dekket i Jakten på fortellinger?

Tyder det dere har funnet på at bildebokappene blir mer forskjellige fra bildebøkene nå når de har vært på markedet en stund?

 

Lenker til forlagenes nettsider:

Cappelen Damm https://www.cappelendamm.no/_apper

Gyldendal http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Apper

Aschehoug http://www.aschehoug.no/nettbutikk/aco-boker%7C%7Capps.html

Samlaget http://www.samlaget.no/nn-no/barn%20og%20unge/biletbok-appar.aspx

 

2.

Velg ut en ny bildebokapp som dere finner særlig interessant, og lag en analyse av appen som tekst og medium.

En kortversjon av analysemodellen som brukes i boka:

A. Bakgrunn: Er fortellingen kjent fra andre medier? Hvilke forventninger skaper det til appen? Har fortellingen en plot med en entydig slutt?

B. Hvordan bidrar henholdsvis ord og bilder til å få fram fortellingens tema og perspektiv? Hvordan fungerer fortellerstemmen; hva understreker den? Finnes det lydeffekter eller animasjoner – hva bidrar de til å framheve i fortellingen?

C. Hvordan utnytter appen det digitale mediets handlingsmuligheter?

– hvilke valgmuligheter gis leseren innledningsvis, og hvilke konsekvenser får det for leseprosessen? Hvor og hvordan er menyen presentert?

– Hvilke handlingsmuligheter finner dere på enkeltoppslag? Synes dere de understreker handlingen? Finner dere eksempler på at de kan føre oppmerksomheten bort fra handlingen?

 

D. Oppsummering: Hvordan samspiller tekst og medium i den totale opplevelsen av appen?

 

3.

Velg ut en bildebok og en tilhørende app og les dem med en eller flere barn i målgruppa. Legg merke til hvilke valg barna gjør, og hvilke initiativ de selv tar. Drøft om barnets leserrolle og din egen rolle som voksen medleser er forskjellig alt etter om dere leser i bok eller på brett. Hvilke konsekvenser kan dere trekke av denne erfaringen for litteraturformidling i skole eller barnehage?

 

 Neste kapittel

Til forsiden

 

[1] tekster som uttrykker mening gjennom flere uttrykksformer, som skrift, tale, bilder, lyd, bevegelse osv. I denne boka bruker vi begrepet på samme måte som «sammensatte tekster» i Kunnskapsløftets (2006) norskplan (Ordforklaringer i Jakten på fortellinger).

[2] I medieforskningen defineres et medium ut fra hvilke uttrykksformer det tar i bruk, hvilken teknologisk plattform det baserer seg på, og hvordan kommunikasjonen er organisert (Ordforklaringer i Jakten på fortellinger).

Del dette innlegget