Stemme – samfunn

Stemme – samfunn


Hva skjer med barne- og ungdomslitteraturen når kulturen digitaliseres? Parallelt med at ny teknologi lanseres, oppstår debattene om hvordan det nye truer det etablerte. Hva skjer med egentlig med litteraturen når den gis ut som app på en mobil?

Hva skjer med barns leseferdigheter? Hva hender med lesestundene mellom voksne og barn når neste generasjons lesere forventer ferdiginnspilt høytlesning fra nettbrettet og animerte aktiviteter det kan samspille med? Kan det være at nye sanser utvikles i tråd med at nye digitale litterære sjangere blir til? Kan det være at nye stemmer slipper til?

Da fasttelefonen ble lansert i Norge, forekom det hyppige kronikker i landets dagsaviser i forhold til hvordan og hva folk burde anvende telefonen til. Til tross for at oppfinneren av telefonen, Graham Bell, så for seg at Miss Anderson kunne hviske med Miss Johnson på tvers av det amerikanske kontinentet, ble det raskt klart at kutymer for den norske telefonsamtalen skulle være korte poengterte og nyttige beskjeder. Og apropos: helst samtaler mellom menn fordi kvinnenes samtaler ble sett på som trøttsomt endeløst vås (Due 2009).

file9301330417212

Foto: Morguefiles free photos

Noe av det samme skjedde da mobiltelefonen ble allemannseie på slutten av 1990-tallet. Mens pedagoger, politikere og samfunnskritikere var midt i debatten om hvor skadelig mobiltelefonen var for hodet, kroppen og for den sosiale samhandlingen, hadde de unge allerede kuppet mediet og gjort det til sitt primære verktøy for hete seksuelt-romantiske forhandlinger.

Forskning på dette feltet forteller oss minst to vesentlige ting. For det første har tekstmeldingskommunikasjon vært med på å endre opplevelser av tid, sted og rom på tvers av tradisjonelle ansikt til ansikt samhandlinger. Så fremt inderligheten i sms’en er varm nok og tekstmeldingshyppigheten er tilstrekkelig intens, erfarer ungdom at asynkron kommunikasjon oppleves synkron og at fysisk avstand ikke er til hinder for å fornemme at de er i samme sanselige sfære (Prøitz 2003, 2007). Det andre aspektet handler om hvordan mobiltelefonen – da mobilkameraet i sær – har gitt unge anledning til å produsere og representere egne visuelle minner og fortellinger.

Familiebilder slik vi ser det representert i familiealbum, har for eksempel ofte vært forbeholdt de voksnes tolkninger. Slike bilder gjengir i overkant velregisserte øyeblikk av smilende tanter og onkler fra høytider og ferier. Bildene viser bilder av familien slik de voksne har ønsket at familien skal ta seg ut på bildet. Gjennom mobilkameraet, har unge kunnet representere visuelle tolkninger av familien sin, seg selv, venner, samt andre hverdagsfortellinger som angår dem. De unge har fått sin egen stemme i fortellingene.

Både endringer av sanseopplevelsene og unges stemmer, viser at unge skaper egne arenaer med de verktøyene de har til rådighet og gjør det til sitt. Med andre ord, nye forventninger og konvensjoner til sansning og sosialt samspill oppstår og utvikles ved bruk av nye teknologier.

Til tross for at det er opplagte ulikheter mellom tekstmeldinger blant flørtende ungdom og digitale barnelitterære produksjoner og barnets opplevelse av det, finnes det kunnskap fra ungdom- og medieforskningen som er produktive for å kunne forstå noe av det nye som nå opptrer i det litterære feltet.

For på samme måte som det var behov for å utvikle nye konsept og sjangerforståelser da mobiltelefonen ble lansert, er det også i det digitale barne- og ungdomslitterære feltet behov for å utvikle begrep, sjangere og språk som på gode måter rommer litteraturens og leserens møte med de digitale flatene og praksisene. I de to neste delene skal jeg først se på sjangerforståelse og betydninger av dette, før jeg redegjør for begrep og kartlegger ulike former for digitale litterære produksjoner. Denne begrepsavklaringen og kartleggingen skal anvendes når jeg i siste del ser nærmere på denne artikkelens empiriske case: det sosiale litterære nettsamfunnet Wattpad.

Sjangerforståelse

– Er det sant?, vil det lille barnet spørre den voksne som forteller at trollet sprakk. – Er det sant det Knausgård skriver om faren sin?, spurte ’hele bok-Norge’ da Min Kamp ble utgitt. Da tekstmeldingssystemet ble etablert på begynnelsen av totusentallet, var det mange ungdommer som ristet på hodet av foreldrenes tekstmeldinger. ”Mora mi skjønner ikke hvordan hun skal skrive meldinger”, sa femten år gamle Tina, ”det er bare helt uforståelig”. Hva er det egentlig som gjør tekstmeldingene uforståelig for Tina?

Sjangere organiserer en rekke kommunikasjonsformer i hverdagen. Ved å tilby tolkbare, gjenkjennelige referanserammeverk, øker sjangere og sjangerforståelsen mulighetene til å forstå mellompersonlig kommunikasjon (Lüders m.fl. 2010). På den måten forbedrer sjangere stabilitet i et moderne og komplekst samfunn. Med tid og stunder vil det lille barnet som vokser opp med å bli lest for, skjønne hvilke forventninger og konvensjoner som gjelder for norske eventyr. Hun vil lett kunne forstå at trollet er en litterær figur som inngår i et eventyrunivers, og som ikke opptrer i virkeligheten.

På samme måte har også de som var tenåringsforeldre i 2001 lært seg å differensiere mellom ulike tekstmeldingssjangere. De kan i dag kommunisere med barna sine med større hell. Sjangrene har dermed bidratt til å stabilisere det sosiale sms-samspillet mellom foreldre og ungdom. Med andre ord, som Lüders, Rasmussen og jeg påpeker i et tidligere arbeid om sjangere (Lüders et. al., 2010: 961), så fungerer sjangere retningsgivende for hvordan vi skal navigere og for hvordan vi skal forstå og oppføre oss i et sammensatt innovasjons- og kommunikasjonsorientert samfunn. Å forstå sjangere, er derfor helt sentralt for å kunne forstå det nye.

Kartlegging av digitale litterære produksjoner

Hvis jeg skulle gjøre en grov kartlegging av nye digitale litterære produksjoner for barn og unge, vil jeg først se på hvilke former for digitale litterære produksjoner vi kan skille mellom i dag. Det vil være glidende overganger mellom de ulike typene, men hver type har likevel noen felles særtrekk som gjør det meningsfullt å sortere dem fra hverandre. Det finnes langt flere kombinasjoner enn det utvalget jeg diskuterer her.

file2811310649672

Foto: Microsoft office online

Hensikten med inndelingen er imidlertid ikke å vise en fullstendig oversikt over alt som finnes av ulike digitale litterære produksjoner i vår samtid, men snarere å identifisere noen utvalgte hovedtrekk ved noen fremtredende digitale litterære produksjoner sortert etter graden av interaksjon og graden av animasjon.

Hvis vi tenker oss en horisontal akse, der digitale litterære produksjoner med minst interaksjon og animasjon ligger på venstre side og de med mest ligger til høyre, vil det fra venstre mot høyre se slik ut:

ADAPSJON (lengst til venstre): Her forekommer ’nyinnspillinger’ av ofte velkjente eksisterende papirbøker. Papirbøkene er digitalisert, men fremstår forøvrig svært gjenkjennelig i forhold til den opprinnelige papirboka. Vi kan si at adapsjonen har beholdt bokas ikonotekst. Det helhetlige inntrykket fra den originale papirbokas oppslag, er ivaretatt. Utover dette legges det ofte inn noen få enkle funksjoner, så som lydeffekter og ferdiginnspilt høytlesning.[1] Bok-appene av Thorbjørn Egners Karius og Baktus eller Lillesøster av Kari Grosmann er eksempler på adapsjon.

ADAPSJON MED ANIMASJON: I denne kategorien finner vi digitale litterære produksjoner som – i likhet med adapsjonen – ofte er nyinnspillinger av eksisterende bøker. Bok-appene har gjerne funksjonene som jeg beskrev under Adapsjon, altså lydeffekter og ferdiginnspilt høytlesning. I tillegg har disse bøkene noen få enkle animerte effekter. I Stian Holes bok-app Garmanns Sommer (2011), ses slike animerte effekter i form av vinger som beveges og ei marihøne som flyr. På lydsporet høres summing. Utover slike enkle animasjoner, ligner app-versjonen av Garmanns sommer svært mye på papirbokversjonen.

ADAPSJON MED INTERAKSJON: Utover de funksjonene som ble nevnt under Adapsjon og Adapsjon med animasjon, finner vi i denne kategorien bok-apper som i tillegg inviterer til enkel interaksjon med leseren. Bøkene her er stort sett svært lik den analoge originale papirboka, slik at leseren gjenkjenner konseptet. Den lille lesehesten (2011) er ett eksempel på kategorien Adapsjon med interaksjon.

For å kunne lese bøker i denne serien, må leser først laste ned en bokhylle-app. Deretter vil du kunne få tilgang til de ulike bøkene i Den lille lesehest-serien. Det er fullt mulig å kikke på utdrag fra de ulike bøkene før du bestemmer deg for hvilken bok i serien du vil lese.

Det interaktive aspektet i denne serien bok-apper, er først og fremst at leser kan gjøre opptak av seg selv mens hun leser. Slik kan leser høre sin egen opplesning og dramatisering av teksten, hun kan øve på leseferdighet, hastighet og flyt. Et annet interaktivt element er mini-quiz som er lagt inn på slutten av hver bok.

FILM ELLER SPILL-HYBRIDER: Disse produksjonene har klare semiotiske paralleller til enten spill eller filmuniverset. Det kan også være adapsjoner fra filmer. Bok-apper som henter inspirasjon fra filmen har gjerne lyd og musikk fra originalverket. The Fantastic Flying Books of Mr Morris Lessmore (2011), er ett eksempel på en adapsjon fra film til bok-app.

Mister Morris

Her er narrativets uttrykk svært likt originalfilmen. Utover musikk og lydeffekter, har slike utgivelser animasjoner og interaktive muligheter for leseren. Spill-hybrid bok-apper ligner nesten mer på spill enn på bok. Boka er ofte oppgave- eller aktivitetsbasert. Narrativet her uttrykkes i tråd med ludologiske prinsipper, altså at leser må løse oppgaver eller aktiviteter for å komme videre i historien. Fortellingen framstår ofte mindre sammenhengende og kronologisk enn en klassisk fortelling i en bok. Her kan i blant selve lesingen bli en tilleggsaktivitet.

Kubbe rydder opp, er en slik spill-hybrid mellom boka Kubbe rydder opp og spill-universet.

Kubbe rydder opp

Foto: Gyldendal


DIGITAL-FØRST
: Slike produksjoners særtrekk er at fortellingen ikke finnes som papirbok først, altså er det ingen adapsjon fra papir til digital versjon, ei heller fra film eller spill til bok. Digital først fortellinger utgis altså først elektronisk i en eller annen form. Digital-først produksjoner kan ofte ikke printes ut på papir uten at de mister helt vesentlige deler av fortellingen. Digitale muligheter brukes for å forsterke fortellingen og leseropplevelsen.

Dette kan komme i form av svarende interaktive fortellinger, fortellinger som beveges i forhold til tiden på døgnet, stedet eller årstiden barnet leser fortellingen på, eller fortellinger der barnet selv kan påvirke retningen i historien, for å nevne noe. Majas magiske speil eller Kubbe lager skyggeteater (2013) er to eksempler på digital først produksjoner.

Som jeg har vist her, finnes en rekke digitale litterære produksjoner for barn og unge som innehar svært ulike graderinger av interaksjon og animasjon. De ulike graderingene eller typer digitale litterære produksjoner har ulike former for teknologiske affordanser. Dette har blant annet betydning for våre estetiske opplevelser.[2] I forhold til Wattpad-caset vil flere trekk på tvers av de ulike typene i kartleggingen være relevante.

Wattpad stories

Ungdommene flokker seg rundt arenaer der andre ungdom er, og de oppholder seg på steder som dekker egne behov. De vil leke, de vil ha arenaer til å være kreative på, de vil ha steder de kan utfordre grenser og produsere noe nytt: de vil bli hørt og de vil bli sett.

Det sosiale litterære nettsamfunnet Wattpad er ett medium som unge for tiden flokker seg rundt i stor skala. Ett av særtrekkene til Wattpad er særlig at forfatterskapet – som tradisjonelt har bestått av voksne menn og kvinner – nå i større grad har gitt rom for unges litterære kreative stemmer. Slike endringer påvirker forventninger og konvensjoner i forhold til hva skjønnlitteratur for barn og unge kan være. De unge stemmene på wattpad er med på å utfordre hva som kan sanses, tenkes og hva som kan være mulig ved og skape opplevelser som ofte står i kontrast til de litterære universene som vanligvis skapes av voksne.

Når formatet endres, endres fortellingene. I denne sammenheng er Wattpad et interessant case fordi det har noen fremtredende trekk ved den nye digitale litterære kulturen barn- og unge er en del av – og som de i aller høyeste grad også selv er med på å tilvirke. Wattpad representerer flere karakteristiske fenomen i de vår samtids digitale litterære kultur; både i forhold til dannelsen av sosiale nettarenaer, men også i forhold til å slippe til nye unge litterære stemmer til.

Hva er wattpad?

Wattpad er et digitalt medium, rettere sagt et sosialt litterært nettsamfunn for de som liker å skrive og lese litteratur.[3] Nettsamfunnet er tilgjengelig for alle fra alle smart-plattformer.

Alle ’bøkene’ eller tekstene er gratis. Det er medlemmene selv som skriver, altså er Wattpad et brukergenerert nettsamfunn. Til tross for at Wattpad er åpent for alle som vil, trekker det i overkant til seg ungdom, både som forfattere og som lesere av Wattpad-littertur. En statistisk oversikt viser at de fleste medlemmene er i aldersspennet tidlig tenåring til begynnelsen av tjueårene [ref. Gaughran 2012]. Wattpad er et nettsted der mange unges første famlende kreative skriveprosjekt blir til. Her finnes alt fra lyrikk, til kortfortellinger, flash fiction (veldig korte fortellinger), noveller og hele romaner.

Alle tekstene er tagget og sortert med etiketter og innenfor sjangere. Det finnes 21 ulike sjangere på Wattpad. Av disse sjangrene er det Young Adult som er den mest leste/ skrevne sjangeren. Deretter følger Fantasy, Science fiction og kjærlighetsromaner.

Wattpad-fortellingene har beholdt papirbokas ikonotekst. Her er det ingen animasjoner eller interaktive funksjoner til teksten. Når du leser fortellingen, er det som å lese en bok på nett. Sånn sett ligner dette adapsjonen. Like fullt er dette digital-først produksjoner fordi de ikke er adapsjoner fra analoge papirbøker til nett. De er født digitalt først. Den litterære tekstsyklus-prosessen ligner derfor verken på den tradisjonelle rekkefølgebaserte der forfatter kobler seg på en illustratør som videre kopler inn et forlag som tar seg av distribusjonen ut til leseren:

Tradisjonell tekstsyklus

Lin  - tradisjonell tekstsyklus

Heller ikke en digital-først produksjon, stemmer overens med Wattpad-syklusen. I en digital-først produksjon jobbes ideen forfatteren har ut sammen med utviklere, forlag, illustratør, programmerere, digital designere og i blant animatører og lydfolk. Deretter kobler forlaget på Apple eller en annen digital-bok forhandler, for så å legge ut boka i Apple store for nedlastning.

Lin - digital først syklus

I denne prosessen jobbes det i større grad i team der forfatters idé diskuteres og utvikles vekselsvis mellom aktørene. Programmereren må inn tidlig for å informere om hvilke teknologiske mulige virkemidler som finnes til rådighet. Programmereren vil også informere om hvilke begrensninger og hensyn som må tas i forhold til hvordan oppslagene må tenkes slik at det skal passe med det digitale grensesnittet. Forfatter må samtidig passe på at ikke hele fortellingen drukner i effekter og interaktivitet noe som det alltid er en tendens til når nye medieteknologier opptrer.

Wattpads struktur

Wattpad historier har ingen animasjoner eller interaktivitet som skal tilføres mens leser leser. I stedet er Wattpad syklusen slik:

Forfatter skriver > poster på Wattpad > leser leser  > kommenterer til forfatter  > forfatter leser kommentarer og skriver nye deler >

Selve nettsamfunnet bidrar til å knytte sammen de som leser og de som skriver. Tekstene på slike samfunn deles slik at deltagerne kan lese tekstene og kommentere etter hvert som tekstene legges ut. De som skriver poster ofte ut ett og ett kapittel. Dette gjør det lettere tilgjengelig for de som leser fra mobilen. Du kan også legge ut hele romaner i én posting. Lengre skriveverk pleier dog å bli serialisert. Leser kan dermed følge med på favorittforfatteren eller favorittfortellingen sin ved å bli ’fans’. Merker du av en historie og blir fan, vil du få en epost eller en varsel hver gang en ny del i historien kommer. På samme måte som Instagram og Twitter har følgere, har Wattpad-deltakerne mulighet for å følge og bli fulgt.

Selv om Wattpad er relativt lite kjent blant nordmenn foreløpig, så er det blitt et utbredt fenomen i USA; Canada og Storbritannia. Det dukker opp 250.000 nye fortellinger hver måned. Til sammen har Wattpad over tre millioner fortellinger totalt, og med 1,3 millioner unike brukere og mer enn syv millioner besøkende innom hver måned. De mest populære tekstene har flere millioner (!) lesere. (NB: hver gang en del eller et kapittel leses, legges den gangen inn i tellingen. En bok med 30 kapitler eller deler, får 30 lesninger når én leser har lest ferdig alle kapitlene).

Wattpad har en stor krets unge lesere og skrivere. Wattpad bidrar dermed til at et stort omfang unge lesere og unge litterære stemmer slippes ut og deles i et stort interaktivt brukergenerert nettsamfunn. En av informantene mine, seksten år gamle ’Anne’, forteller om hvorfor nettopp unges tekster av- og for ungdom har slik gjennomslagskraft:

” … det er historier som relateres til ungdomsliv, det livet ungdom lever, til vårt miljø, til vår tid. Historiene tar opp problemer som ungdom er opptatt av.”

(Intervju med ’Anne’ (16 år) om Wattpad, 07.04.2013)

De mest populære tekstene mottar svært mange tilbakemeldinger. Det er i stor grad oppmuntrende kommentarer om lesere som er spente og venter på den neste delen. De som kommenterer er gjerne ungdom og unge voksne Wattpad medlemmer, men det forekommer også kommentarer fra etablerte forfattere som gir forslag på hvordan de kan foredle historien. Andre ganger er det forfattere som selv forteller om litterære grep de anvender for å konstruere visse scener eller karakterer. Til tross for at Wattpad ligner papirboka, fungerer det brukergenererte sosiale rundt Wattpad på en slik måte at forventningen og konvensjonene til leseopplevelsen og skrivingen har blitt endret.

Oppsummerende tanker

Ungdom er de første som tar til seg og prøver ut ny teknologi. De skreddersyr og re-designer sine personlige medier og er overhode ikke tro mot verken til utvikleres idé med programvaren eller programmerers tanke bak brukergrensesnittet. De unge går egne veier. De designer for eksempel mobilen sin slik at den gjenspeiler kulturelle koder eller de personaliserer programvare slik at mediet i størst mulig grad skal uttrykke den unges egne stemme. Hvis teknologien begrenser en ungdom, vil hun umiddelbart finne noe nytt og bedre, for den unge er flyktig og utro i sin natur hvis teknologiene ikke leverer.

I tilblivelsesfasen av nye sjangere, finnes singulære erfaringer som enda ikke har blitt tatt opp og identifisert kollektivt. De er heller ikke språkliggjort. I slike opplevelser spiller det estetiske og formmessige en sentral rolle som bærere av (enda) ikke-verbale erfaringer og som spillerom for nye estetiske og affektive muligheter og betydninger.

I blant er det slik at språket fungerer som hindre for at vi kan oppleve noe nytt eller skape noe annet enn det som forventes at vi skaper. Hvis språket for opplevelsen enda ikke finnes, finnes mulighetene for å tenke og kjenne noe annet. Wattpad representerer et slikt spillerom for nye unge litterære stemmer.



[1] Mange adapsjoner, særlig de tidligste, har også en ’bla’-effekt som tilbys i form av lyd og animasjon som simulerer blaingen slik vi ser og hører det når vi blar i en analog papirbok. For voksne mennesker som ikke har vokst opp med bok-apper, og som foreløpig ikke greier å se bok-appen som et medium uavhengig av papirboka, gir det mening å legge på bla-simulering. I takt med at leseren og bransjen lærer seg barnebok-app mediet, vil denne bla-simuleringen utgå. Dagens barn forstår intuitivt brukergrensesnittet i en bok-app. Barnet forstår bok-appen som et eget medium som krever egne praksiser. For barnet, gir det ingen mening å vise til paralleller til den analoge papirboka.

 

[2] Se Elise Seip Tønnesen 2010:14 om mediets affordans

 

[3] Wattpad ble utviklet i 2007 av det kanadiskbaserte foretaket WP Technology Inc.
Foto uten referanse: Lin Prøitz

Del dette innlegget