Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen

Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen


Høsten 2012 og våren 2013 raste de barnelitterære debattene friskere enn på lenge i våre to naboland, og til dels også her i landet. Sosiale medier som startsted for debatter er ikke nytt, og heller ikke barnelitteraturen lever lenger i et stille rom, snarere tvert imot,
men hvem avgjør hvilke stemmer som skal være synlige på det barnelitterære feltet og hva barn og unge tåler?

Mustafas kiosk

Den ene av debattene i Sverige og delvis i Danmark ble antent av en facebook-bruker som delte et bilde fra boka Mustafas kiosk av den danske forfatteren Jakob Martin Strid.

Mustafas_kiosk_ho

Foto: Schibsted

”En delforklaring kan være, at den muslimske blogger Cherin Awad gjorde opmærksom på ’Mustafas kiosk’ og opfordrede sine læsere til at ringe protester ind til Kabusa Böcker. Awad, som åbenbart også var faldet over, at bogen var blevet anbefalet som læsning i den nordiske biblioteksuge i 2011, gjorde bloggeren og præsten Karin Långström Vinge opmærksom på bogen, og også hun opfordrede folk til at ringe ind om det, hun kaldte en bog med antimuslimske karikaturer.” Mustafas kiosk’-konflikten rentegner det dansk-svenske fjendebillede, Carsten Andersen, Politiken 28.4.2013

På Schibsted forlags nettsider kan man lese følgende om Mustafas kiosk som kom på norsk i 2002: ”I tegneren Jakob Martin Strids univers møter du for eksempel rumbadansende sjørøvere, frosker som raner banker, rampete sokker og Alis smellfeite far. Et skjevt og muntert syn på tilværelsen.”

Boken er en samling illustrerte barnerim på 39 sider. «Mustafas kiosk» som tittelen er hentet fra er kun ett av de tilsammen sytten rimene med ulikt innhold.

Mustafas kiosk kom på dansk i 1999 og ble utgitt på forlaget Kabusa Böcker i Sverige i 2002. Den var utsolgt fra forlaget i flere år, men etter at debatten tok av i Sverige våren 2013 gikk forlaget ut og beklaget at de hadde såret og krenket voksne og barn. Forlaget ble både beskyldt for rasisme og for å la seg sensurere av muslimer og politisk korrekte svensker. Her følger et utdrag fra diskusjonen på forlaget Kabusa Böckers facebook-sider etter at forlaget la ut sin beklagelse 17.4 2013:

Kabusa Böcker
17. april

«
Kabusa Böcker tar tydligt avstånd från rasism och främlingsfientlighet! Mustafas kiosk har varit slut i många år och vi bestämde redan när den tog slut att inte trycka om den. Vi är tacksamma för att ni har hört av er och vi har lärt oss mycket. Vi tar med oss detta i vårt fortsatta arbete. Vi är uppriktigt ledsna att vi sårat och kränkt både vuxna och barn!»

Thorarinn Leifsson
«Hilsen fra en forbavset islandsk forfatter der engang boede et år i midten af Nørrebro i et hus der var smukt dekoreret med en illustration af Martin Strid. Det var lige ved siden af Fredens have ved Griffenfeldsgade, i et område hvor der boede rigtig mange muslimer. For mig er Jakob Martin Strid altid et klart symbol for det fritænkene Danmark, modsat racisme og Dansk Folkepartis fremedhad. Det er utrolig sørgeligt at vores svenske venner har misforstået Strids smukke bog totalt og hans umulige svenske forlag ikke har været i stand til at forsvare ham. Det er en stor skam.»
20. april kl. 02:02 · Liker · 26

Sara Mikkelsen
«Hilsen fra Strid: Kære alle!!
Tak for mange søde kommentarer i denne mærkværdige sag.
Jeg har længe haft det på fornemmelsen, og nu er det altså blevet endeligt bekræftet: Vi lever i en skør verden.

Min stab af spin-doktorer siger, at jeg bør skrive noget på facebook, fordi det virker mærkeligt hvis jeg ikke gør. Så det vil jeg nu gøre. Her er – forhåbentligt – mit final statement om den internationale Mustafas Kiosk-skandale, som i de sidste dage har bragt Danmark og Sverige på randen af krig:

Øhm.. altså først:
Jeg har ikke noget ønske om at krænke eller provokere nogen med bogen Mustafas Kiosk
(og det føles åndssvagt overhovedet at være nødt til at skrive dette)

Før jeg lavede bogen havde jeg hørt folk brokke sig over, at der kun var hvide mennesker i danske børnebøger. Så det var mit forsøg på en favnende, anti-racistisk, skør, Nørrebro-mangfoldig sorte-og-hvide-sammen-agtig bog. Selve rimet «Mustafas Kiosk» er ment som et kærligt og inkluderende humoristisk portræt af en Københavner-kiosk set med et barns øjne. På billedet ser man et sort og et hvidt barn – der sammen står og hører Mustafa fortælle røverhistorier. Digtet slutter med «Mustafas kiosk er bare formidabel.» En slags moderne «Fru Hansens Kælder». (eller bedre faktisk, for Fru Hansen er ret sur – Mustafa er sød)
Måske spiller det ind, at bogen er fra før 9/11-æraen, og der var måske ikke helt den samme dem-og-os-følelse mellem muslimer og vesterlændinge.

(Et kuriosum: Jeg skrev og tegnede bogen i 1998 under et 6 mdrs ophold i Indonesien – verdens største muslimske land.)

Vi har først et ligeværdigt og ikke-racistisk samfund, hvis man kan lave (kærligt) sjov med ALLE. Jeg gør også grin med nordmænd.

Man er ikke automatisk fritaget for humor, fordi man er indvandrer eller muslim eller homoseksuel eller dværg eller rødhåret eller kvinde eller transvestit. (eller en kombination af disse) Følger man den logik, ender vi med kun at kunne lave jokes om hvide, heteroseksuelle mænd – og hvor sjovt er det i længden?

Og så vil jeg slutte med en mail jeg fik igår:

«Hej Jakob
Håber du har det godt.
Som en rettroende praktiserende muslim skal du have min 100% fulde støtte.
Desværre er nogen muslimer lidt for sarte, det er deres problem. Du har ret til at skrive hvad du lyster. Så længe man ikke bevidst sårer hinanden. Det er blevet lidt for meget pladderhumanisme herhjemme, og mange piver over småting.
God weekend.»

Nu kan vi forhåbentlig snart beskæftige os med noget mere væsentligt end det her bøvl.
Fred og kærlighed alle
Jakob Martin Strid»
20. april kl. 20:32 · Liker · 19

Jens Christian Jensen
«Jeg har sagt det før. Hold nu op med at punke svenskerne. Det er jo det samme som at punke alle muslimer for den usaglige kritik af Jakob. Forlaget er den store skurk her. De udgiver en mange gange prisbelønnet forfatter og så undsiger de ham pga. nogle fundamentalistiske mørkemænd(kvinder) og rabiate kovertitter. Det skal vi sgu ikke finde os i og jeg synes vi skal blive ved til forlaget æder den her i sig igen.»
21. april kl. 19:04 · Liker · 6

Eva Stenlund Thorsen
«I Norge har vi tack och lov den norska utgåvan. Både barn och vuxna gillar den. Ingen som känner sig kränkt här.»
22. april kl. 08:42 · Liker · 1

Morten Petersen
«Jens Christian Jensen. Jeg kan ikke være uenig med dig, men du burde tænke over HVORFOR forlaget handler, som de gør: de er livrädda for det politisk korrekte Sverige og tør ikke tage slagsmålet med hverken de religiøse eller politikerne. Derfor opfører forlaget sig kujonagtigt, og vi hører ALDRIG fra dem mere i denne sag. De tør ikke tage til genmæle.»
22. april kl. 09:09 · Liker · 4

Kabusa Böcker
«Vi gör så gott vi kan på förlaget för att hinna med att svara på telefon/mejl. Tills vidare vill vi rätta ett missförstånd – vi har inte dragit tillbaka boken.»
22. april kl. 16:32 · Liker · 3

Morten Petersen
«Nej. Men I har besluttet ikke at genoptrykke den (og hvorfor har I så det?). What makes the difference? ‘Vi är uppriktigt ledsna att vi sårat och kränkt både vuxna och barn!’. Denne bemærkning taler sit eget sprog, for der er INTET at beklage – tværtimod.»
22. april kl. 14:08 Liker

Mohammad Al Farsi
«Vi muslimer vill inte ha något som detta eller hand av huggande aladin nidbilder någonstand i media.
Men media är prostituerade av zionisterna.
Skulle vilja se er försöka göra en mostafa på judarna.
Ni kan kalla den josefs kosher.
Äkliga prostituerade media förlag.»
23. april kl. 04:16 via mobil · Liker

Karl Lentyai
«Bra att Kabusa tog bort boken! Den är ju rasistisk. Jag förstår att man vill läsa sådant i rasistiska Danmark. Hoppas den bräns där med nu.»
26. april kl. 11:58 · Liker

Sune Bechmann
«@Karl, har du læst bogen? I så fald burde du vide Strid står som din stærkeste allierede i kampen mod racisme og fremmedhad og at Mustafas Kiosk netop var et våben for denne hæderværdige sag da den udkom i Danmark i 1999. Det er mig helt uforståeligt hvad fortælleren Mustafa iklædt Tuborg t-shirt og turban, der imponerer børnene med eventyrlige historier, har med racisme og fremmedhad at gøre. Bogen er ikke hadsk, men kærlig; den er ikke racistisk og nedgørende, men inkluderende og oplyftende – hvilket jo blandt andet fik den muslimske politiker Naser Khader til at anbefale bogen til Berlingske Tidenes læsere i 2008.»
26. april kl. 13:10 · Liker

Sune Bechmann
«I øvrigt interessant at Skövde præsten Karin Vinge som på sin populære blog først viderebragte Cherin Awads hovedløse kritik af bogens såkaldte ‘antimuslimska nidbilder’ nu lader til at have indset sin fejl. Awads opfordring til at kritisere forlaget findes i hvert fald ikke længere på Karin Vinges blog.»
26. april kl. 13:16 · Liker

Mikael Oyjord
«Har beställt boken på näten och nu har jag den i min hand. Var ju tvungen att läsa den efter allt rabalder… Den är ju underbar! Tror inte den har lästs av dem som tycker den är rasistisk. Undrar om någon groda blev upprörd av att beskrivas som bankrånare.»
29. april kl. 16:56 via mobil · Liker · 1


Merk at dette kun er et utdrag, gå gjerne selv inn og les alle de over 300 kommentarene.
Forfatteren Jakob Martin Strid kaller rimet om Mustafa « et kærligt og inkluderende humoristisk portræt af en Københavner-kiosk set med et barns øjne». Negativ stereotypi av muslimske menn og rasistisk, mente kritikerne. I Norge turnerte musikeren Lars Bremnes rundt med en forestilling basert på boken i regi av Den kulturelle skolesekken samtidig som debatten gikk varm i Sverige. Her er informasjonen om forestillingen fra Rikskonsertene:

Mustafas Kiosk

[Viser I 1 trinn – 7 trinn]
Mustafas kiosk er en samling elleville og rare vers for barn og voksne.
Visesanger og låtskriver Lars Bremnes har laget helt ny musikk til
diktene, og presenterer Jakob Martin Strids spennende og ganske
absurde univers. Vi får blant annet møte frosker som raner banker og
rampete sokker som lever sitt eget liv. Kontrastene er store, fra
drømmende underhavsunivers til gravemaskiner og feite pappaer.
Med seg på scenen har Lars Bremnes blant annet gitar,
munnspill, saksofon og piano. Visningen av forfatterens egne
illustrasjoner forsterker stemningen og humoren i låtene.

Utdrag fra boka:
«Alis far har herlig bustebart og knipser og er streit.
Min er skallet som et
eplekart, til gjengjeld er han feit.»
Diktsamlingen Mustafas kiosk er oversatt og gjendiktet av
forfatteren Erlend Loe.

Mustafa - annet bilde

Foto: Schibsted

 

Erlend Loe hadde følgende kommentar i saken Barnebok anklages for rasisme, på NRK.no 20.4.13:

– Jeg opplever ikke Mustafas kiosk som i nærheten av å være krenkende for noen som helst folkegruppe. Det er tvert imot en artig samling av enkle dikt med rim for barn, og tidvis også en humoristisk lek med stereotypier, skriver han i en mail til NRK.no

Han mener debatten treffer Sverige som er svært følsomme på disse spørsmålene for tiden.

– De ser rasistiske konspirasjoner bak hver busk, skriver han. Hvis vi må slutte med det, kan vi like gjerne slutte å skrive. Hvis denne boken er rasistisk på en farlig måte, må vi også trekke «Tusen og en natt» fra bibliotekhyllene, og «Greven av Monte Cristo» og «Indiana Jones» og spillet «Prince of Persia» og mange andre kulturelle ytringer, skriver Erlend Loe.

Kulturredaktør i Dagsavisen, Mode Steinkjer tok opp tråden i kommentaren En svensk kioskvelter, Dagsavisen 25.4.2013, og skrev blant annet:

«Det hører med til historien at den venstreradikale satirikeren Strid lagde Mustafas kiosk som en reaksjon på at dansk barnelitteratur var helhvit. Han ville lage en «inkluderende, antirasistisk, gal, Nørrebro-mangfoldig svarte-og-hvite-sammen-aktig bok». På den annen side viser reaksjonen mot boken at kulturuttrykk som for bare få år siden ble betegnet som viktige for integrering, allerede i dag kan oppfattes annerledes. Derfor kunne debatten om bokens stereotyper i seg selv vært nyttig. Den viser hvordan vi som mottakere er i rask endring når det gjelder toleransegrenser og konsekvenser, og hvor redde vi er for kommentarfeltet på de sosiale mediene.»

Mode Steinkjer er inne på noe vesentlig når det gjelder de raske endringene i folks oppfatning av hvor grensene går, men også når det gjelder sosiale mediers viktige funksjon som en katalysator for dette. Debattene antennes fortere og blir ofte krassere. Med anonyme debattdeltakere i mange kommentarfelt i tillegg, kan det fort bli ubehagelig å delta, noe som blant annet deltakerne i dokumentaren Slik hetses og trues disse kvinnene i Dokument 2 på TV2 25.9 2013 har fått erfare. Samtidig dreier dette seg om noe mer. De fleste dansker trykket boken til sitt bryst, mens den for mange svensker ble drøy kost.

I artikkelen ’Mustafas kiosk’-konflikten rentegner det dansk-svenske fjendebillede av Politiken-journalisten Carsten Andersen (28.4.2013) kommer det også fram at debatter koster langt mer enn de gjorde før og at sosiale medier bidrar sterkt til dette. Fokuset rettes også her mot de kulturelle forskjellene mellom Danmark og Sverige:

”Politiken talte i ugens løb med en svensk kilde, som har fulgt både Stridsagen og Wirsénsagen. Kilden har desuden et indgående kendskab til både danske og svenske forhold, men alligevel ønsker vedkommende ikke sit navn i spalterne:  ”En af mine venner var i en lignende debat som sagerne om Wirsén og Strid. Efter et tv-indslag, som måske varede et minut, lå der 10.000 mail på hans computer. Debatterne bliver virkelig betændte, og nogle af dem, som sidste år kritiserede Stina Wirsén, blev udsat for trusler fra alle mulige højreekstremistiske grupper.”

 

Oi! Hei! Bang! Au!

Høsten 2012 var det småbarnsbøkene til Stina Wirsén som fikk rasismedebatten til å tenne i nabolandet, med serien om De babyfargerike: Oi! Hei! Bang! og Au! Hovedårsaken var det kritikerne mente var en stereotypisk fremstilling av en svart jente, Lilla Hjärtat. Forfatterens intensjon var å sette fokus på mangfold og likeverd ved å endre den negativt ladede stereotypiske illustrasjonen av en svart jente ved å fylle den med nytt positivt innhold, ifølge Kathrine Kalleklevs samlebokanmeldelse og debattkommentar Litt for fargerike pekebøker på barnebokkritikk.no 30.1.13.

Wirsen Oi Wirsen Hei

Foto: Gyldendal

Samtidig ble anklagene om rasisme så sterke at Wirsén trakk både bøkene og en animasjonsfilm basert på dem fra markedet. Her i Norge skal bøkene ha blitt fjernet fra markedet i stillhet ifølge Kalleklev, som selv opplevde elementer ved illustrasjonene som problematiske. I kommentarfeltet under artikkelen innrømmer en av leserne i en kommentar at også hun reagerte på illustrasjonene av Lilla Hjärtat:

«Disse bøkene liker jeg veldig godt! Men jeg må innrømme å ha tenkt tanken om at Lilla Hjärtat minnet litt for mye om gamle, gufne karikaturtegninger av fargede. Jeg har allikevel ikke tenkt på bøkene som rasistiske utover det. Jeg håper at de fargerike små snart er å få kjøpt igjen, og at Lilla Hjärtet fremdeles er med, men med de forandringene det trengs å gjøres.» (Gjertrud Øvland i Litt for fargerike pekebøker av Kathrine Kalleklev, barnebokkritikk.no 31.1.13)

Wirsen Bang Wirsen Au

Foto: Gyldendal

Både Strid og Wirsén har altså hatt som intensjon å være inkluderende og synliggjøre mangfoldet i befolkningen ifølge dem selv. De er motstemmer som vil at litteraturen skal si noe nytt om mangfold og gjenspeile det samfunnet vi lever i. Likevel har bøkene deres bidratt til å utløse to store rasisme-debatter i Sverige. Handler dette egentlig om barnelitteratur, eller om at barnelitteraturen, her representert ved to bildebøker, blir en katalysator for sterke kulturelle strømninger særlig i det svenske samfunnet?  Joanna Rubin Dranger, serietegner, bildebokskaper og professor i illustrasjon ved Konstfack i Stockholm kommenterte debatten i Svenska Dagbladet Vem är rädd? (22.09.2012)

Ingen skal kunne si at barnelitteraturen ikke tar plass i offentlig litterær debatt. Det kan i høyeste grad se ut som det er der det skjer.

Det interessante er at Mustafas kiosk skaper debatt så mange år etter at den ble utgitt. Wirséns bøker som kom ut i 2011 og 2012 ser ut til å ha startet denne bølgen som bare fikk ytterligere næring da bildet fra Mustafas kiosk ble delt på facebook og utløste debatten igjen i 2013.

Også noe annet skjedde i Sverige høsten 2012. En bibliotekar i Kulturhuset i Stockholm fjernet i oktober 2012 Hergés tegneseriealbum Tintin i Kongo og andre Tintin-hefter fra barnebiblioteket:

«Biblioteket Tiotretton på Kulturhuset i Stockholm har tatt bort en del av Tintin-albumene fra hyllene, i et samråd mellom personal og kunsterisk ledelse på barne- og ungdomsavdelingen, melder svenske Dagens Nyheter. 

– Det bildet Tintin-bøkene gir av eksempelvis afrikanere er afrofobisk, sier Behrang Miri, som jobber med å utvikle Kulturhusets barne- og ungdomsvirksomhet

Tintin i Kongo – Carlsen comics

– Afrikanerne er litt dumme mens araberne sitter på flyvende tepper og tyrkerne røyker vannpiper. Bildet av «skogstyrkeren» er med, det handler om eksotisme og orientalisme, sier han.»
Tintin er afrofobisk, Dagbladet 25.9.2012.

Men, senere samme dag ble heftene satt ut igjen. Fjerningen av Tintin-heftene møtte hard kritikk blant publikum og nettdebattanter, som mente biblioteket begikk et overtramp:

«Nå snur imidlertid Kulturhuset, ledet an av sjefen Eric Sjöström, i saken.
– Beslutningen ble tatt litt for fort, sier han til Dagens Nyheter.

Behrang Miri har også moderert seg i en pressemelding.

– Jeg ville løfte et debattinnlegg rundt diskrimineringsspørsmål, men innser nå at det er feil å plukke bort litteratur. Han får støtte fra sin sjef i at det er hans jobb å «utvikle det kunstneriske innholdet på biblioteket og løfte frem diskrimineringsspørsmål».
Barnebøker skal ikke bare handle om likestilling, fluff og kaniner, Dagbladet, 25.9.12.

 Tintin-serien ble i desember 2012 igjen tilgjengelig på det belgiske markedet etter en fem-årig kampanje mot bladet og forfatteren og tegneren Hergé, med anklager om at serieheftene var rasistiske. En belgisk domstol frifant den avdøde tegneren for rasisme, med følgende begrunnelse:

«Dommen støtter Brüssel byretts avgjørelse fra i vår, og finner ikke at tegneserieskaperen Hergé hadde «noen som helst intensjon» om å formidle ideer av rasistisk, sårende, ydmykende eller nedverdigende karakter. Han skal heller ikke ha forsøkt å oppvilge sine lesere til diskriminering eller hat, ifølge retten.

– Hergé prøvde å virkeliggjøre et stykke fiksjon ene og alene med et mål om å underholde sine lesere. Han utviste en uskyldig og snill humor, står det i domsavsigelsen. Hergé lærte alt det han visste om afrikanerne i et belgisk kolonimuseum. Med andre ord reproduserte han kun datidens stereotypier, sider dommen ifølge smug.no. Tintin er fortsatt ikke rasistisk, Dagbladet, 13.12.12.

Tintin i Amerika

Foto: Carlsen comics

Belgia har en mørk kolonihistorie. I Belgisk Kongo døde en stor del av befolkningen under slavearbeid og massakrer, så hvor går grensen for hva som er tålbart for de leserne i et flerkulturelt samfunn som har dette som en del av sin historie?

I vår tid og i våre nordiske samfunn liker vi å tenke at det er stor romslighet i forhold til hvilke temaer barne- og ungdomslitteraturen kan ta opp, og på hvilken måte den kan formidles. Det er lett å rette et kritisk blikk mot kulturer som hindrer det frie ord i å komme ut. Dette er selvfølgelig en påstand.

Men hvor romslige er vi egentlig selv? Og hvem er vi? Med så ulike reaksjoner på det litterære innholdet i enkelte bøker bare mellom de nordiske landene er det kanskje også i Norden et vi og de andre.

Det er, enten man mener det ene eller det andre, bra at ting debatteres, men debatterer vi kun på våre egne vegne som voksne? Hva vet vi om barnelesernes meninger om dette?

 

Hellige Egner

I Norge var det både Thorbjørn Egners Kardemomme by og brutaliteten i barne- og ungdomsbøker som fikk gjennomgå våren 2013. Den svenske teaterregissøren Sofia Jupiter kom med en skarp kronikk i Aftenposten 8.1.13 etter å ha sett oppsetningen av Thorbjørn Egners Kardemomme by på Nationaltheatret sammen med sin sønn. Forestillingen var en stor suksess og gikk for fulle hus to ganger om dagen vinteren 2013:

Folk og røvere 2

Foto: Cappelen Damm

«Alle samfunn og kulturer har tradisjoner som er mer eller mindre meningsløse eller har falt ut av sin opprinnelige sammenheng, men dette er første gang jeg støter på noe som jeg mener er direkte skadelig for den oppvoksende generasjonen og som hylles uten motforestillinger.

Nå forstår jeg at det selvsagt handler om en kulturarv og ikke en teatersjefs aktive valg av repertoar, og jeg vil understreke at mine kolleger gjør en god jobb. Men jeg mener likevel at vi gjennom denne oppsetningen bidrar til å vanskeliggjøre arbeidet for mangfold og likestilling i flere generasjoner fremover. Det gjelder også for alle som gir boken i dåpsgave til et nyfødt lite individ eller leser høyt fra den i barnehagen. Det finnes så mye god og underholdende kultur for barn, ikke minst klassikere, som utruster små mennesker til å leve i et komplekst fellesskap. Så, kjære Norge, et velment spørsmål fra en sann venn: Er det ikke på tide, etter å ha latt Thorbjørn Egner leve i 100 år, å ta skrittet inn i 2000-tallet og begrave ham for alltid?» Kardemomme by skader barna, Sofia Jupiter, Aftenposten 8.1.13

Jupiter utløste en ganske intens debatt om Egner, både i avisene og i debattfeltene under nettversjonen av kronikken. Også kulturminister Hadia Tajik meldte seg på i debatten:

– Egner er ikke skadelig for barn. Det ville vært som å si at det er skadelig for barn å lese Pippi Langstrømpe fordi hun lyver så mye, og at barn ikke bør lese om Emil i Lønneberget fordi han får ris av faren sin, sier hun til Aftenposten.

– Jeg har stor tro på barns evne til å skjønne at det de ser på teaterscenen ikke er virkeligheten. Det er heller ikke barnekulturen eller teaterstykkenes oppgave å gi barna en oppdragelse, sier Tajik. Kardemomme by er da ikke skadelig for barn, sier Hadia Tajik, Aftenposten 9.1.13.

Med debattene rundt Mustafas kiosk og Stina Wirsèns bøker som i hovedsak foregikk i Sverige før, under og etter Egner-debatten, og med en svensk teaterregissør som ser paralleller mellom høyreekstrem retorikk og levereglene i Kardemomme by: Er det slik at Sverige har opplevd høyreekstremistiske strømninger i større grad de senere årene enn Danmark og Norge, og at disse problemstillingene derfor er mer lettantennelige der?

I kommentarfeltet til debattinnlegget  Derfor gikk der ild i Mustafas kiosk av teatersjef Martin Lyngbo ved Mungo Park Teater i Politiken 2.5.13, henviser nettdebatant Christian Falkenberg til en ”kollisjon” mellom norske og svenske kulturelle oppfatninger:

03. MAJ
Christian Falkenberg| Fritænker

Folk og røvere i Kardemomme by

«Takk for en både interessant og tankevekkende artikkel. Jeg tillater meg å komme med et par norske refleksjoner i og med at det ikke er lang tid siden vi hadde et tilsvarende kulturelt sammenstøt mellom norsk og svensk forståelse av hva som er god kultur og korrekt politisk oppfatning. Den gangen var det den norske forfatteren Thorbjørn Egner og hans litterære verk Folk og røvere i Kardemomme by som falt den svenske regissøren Sofia Jupither tungt for brystet. Hun mener at boken, som kom ut i 1955, har et kvinnesyn og en mangel på kulturelt mangfold som er skadelig for barn. Nordmenn flest forstår ikke kritikken; de vet at boken er gammel og at man ikke skal oppfatte den bokstavelig i sosialrealistisk forstand. Det hele minner litt om at man kan lese bibelen som fanden gjør det samt at små piker vet at de ikke blir en prinsesse selv om de kler seg ut som en. Her brytes den norske og svenske sproglige ambisjon på en tilsvarende måte som Martin Lyngbo skisserer.»

 

Vold og vaner

Jørn Lier Horst, vinner av Riverton-prisen for beste krimbok for voksne i 2012 gikk ut i VG og advarte mot serier for barn og unge, skrevet av forfatterkolleger. Horst var selv midt i promoteringen av sin egen serie for barn og utspillet falt flere av kollegene tungt for brystet.

«Det virker som om forlagene forsøker å lokke leserne til seg med splatter-liknende bøker. De bruker det eldste Hollywood-trikset: Hvis ikke manuset holder, pøser man på med vold og lar blodet sprute,» sier Horst til VG.

Jon Ewo, en av forfatterne som kritiseres av Horst, sier i samme artikkel til VG at «han stusser over at man angriper brutale bøker, men at de ikke tenker over at de samme ungdommene i løpet av en TV-kveld kan se flere drap enn man finner i hele bokhøsten.» Riverton-vinner advarer mot brutale barnebøker, VG 2.4.13.

Svingen_Fingeren_Marg&Bein Aamodt_Dukken_Marg&Bein Demonene_Forside

Titler i Marg&Bein-serien (Foto: Cappelen Damm)

Igjen argumenteres det enten for at barn og unge må skånes, eller for at det er for mange oppbyggelige bøker. Barn og unge kan se så mye vold på tv og film likevel at brutaliteten er noe de allerede er vant til sies det. Er det noe med bokformatet som gjør at debattene dukker opp? At det er trykte ord og bilder? Er bokmediet «den siste trygge skanse» for foreldre og andre voksenpersoner som har mistet oversikten over hva ungene deres egentlig får med seg fra tv, internett, smarttelefoner, spillverden og filmmediet? Det trykte ord står sterkt i en verden som flimrer forbi.

Likevel. Jeg må innrømme at jeg kjente et ubehag når jeg leste Guri Fjeldbergs artikkel Vold i lesegledens navn på barnebokkritikk.no 25.4 2013. For en som er dårlig kjent og dårlig trent i dagens spillverden tar Fjeldberg opp noen relevante poenger:

«Det er sannsynlig at voldsskildringene er inspirert av manga og actionfilm. Og siden dette er kulturuttrykk som brer om seg, følger det liksom som en selvfølge at volden også må få innta barnelitteraturen. Pussig nok får ikke seksifikseringa i musikkvideoene på Youtube influere barnelitteraturen med samme selvfølgelighet. Det er med andre ord ikke slik at forfattere og forlag lar seg inspirere av ethvert mediefenomen som barn har lett tilgang til».

Dodslekene

Foto: Gyldendal

Mens jeg leser videre, må jeg spørre meg selv om hvorfor jeg slukte trilogien Dødslekene av Suzanne Collins, en reality-basert historie hvor deltakerne faktisk tvinges til å drepe hverandre. Var det heltinnen? Språket? Kjærligheten? Kampen mellom det gode og onde, de rike og de fattige? Jeg anbefaler den til tross for vold, drap, gale villhunder og psykopatiske herskere som driver lekene fremover. Er det fordi jeg opplever at hovedpersonen Katniss er en jeg kan identifisere meg med? Fordi problemstillingene er gjenkjennelige som en del av en fortellertradisjon? Jeg spør siden jeg slet med noen av illustrasjonene i Fjeldbergs artikkel.

Det er i Danmark de er mest liberale med hensyn til vold, hevder Fjeldberg, og viser en illustrasjon der Sigurd i Sagaen om Sigurd av danske Josefine Ottesen regelrett kapper hodet av en motstander så blodet spruter. Heller ikke illustrasjonen fra Øksemorderens hodeskalle av forfatteren Dürr er spesielt behagelig.  En alkoholisert lærer blir så lei av bråkete unger at han slakter ned klassen sin med øks. Nå vender han tilbake som et gjenferd de to hovedpersonene må bekjempe.

Ottesen - Sagaen-om-sigurd Durr - Øksemorderens hodeskalle

1) Sagaen om Sigurd,”Oppgjøret”. Illustrert av Hans Høygaard
2) Morten Dürr: Øksemorderens hodeskalle. Illustrert av Erik Petri

«Vi må ikke glemme at den muntlige fortellertradisjonen var full av vold» skriver Fjeldberg, (…..) «Selv i de mest brutale barnebøkene vinner de gode fortsatt over de onde. Nesten alle forfatterne er fremdeles tro mot illusjonen om at vi lever i en verden hvor rettferdighet stadig kan gjenvinnes. Hvis barnelitteraturen skal tilpasses de sarteste blant oss, ofrer vi mangfoldet og risikerer å ramme leselysten. Å innse at alle barn er ulike – og derfor trenger høyst ulike bøker – er i bunn og grunn et spørsmål om respekt.»

Er ikke vold mangel på respekt kan man spørre. Så langt rasismedebatt og splatterdiskusjon og alles rett til fortellinger som treffer. Et viktig poeng er igjen at det er de voksnes debatter som er synlige i media. Også Fjeldsbergs artikkel fikk flere kommentarer det er verdt å lese.  Hva barn og unge selv mener er fremdeles ikke like lett å finne ut av.

 

I grenseland

Bøker forbindes med lesing, ettertanke, assosiering og egenrefleksjon, høytlesning og diskusjon. Ord man smaker på og lukkede rom som åpner seg. På den annen side forbindes bøker også med sensur og trusler, drapsforsøk og kritikk, bokbål, debatter, klasse-definisjoner, støyende bokmesser, bestselgere, taleføre forfattere, kamp om oppmerksomhet, salg og synlighet.

file3751334604150

foto: Morguefiles free photo

Det er umulig å sette seg selv til doms over litteraturen og hvordan den virker på den enkelte leser, det enkelte barn, selv om det er det vi gjør hele tiden. Det interessante er jo hva fiksjonen faktisk gjør med den som leser, ikke hva vi voksne antar.

Er alle disse debattene egentlig en diskusjon om kunst? Eller er det en diskusjon om kultur og samfunnsutvikling? Er det sosiologen, sosialantropologen eller litteraturviteren som bør forske nærmere på dette? Eller er det vi som jobber på feltet som bør ta en grundig debatt om hva det er som skjer?

Uansett: Barn og unge blir talt på vegne av, enten det gjelder i eller utenfor litteraturen.

 

Noen omstridte saker

Tintinsaken: En bibliotekar i Kulturhuset i Stockholm fjernet i oktober 2012 Hergés tegneseriealbum Tintin i Kongo og andre Tintin-hefter fra barnebiblioteket. Etter et døgns hardt mediepress ombestemte Kulturhuset seg, og bibliotekaren kom på ufrivillig ferie.

Wirsénsaken: I september 2012 gikk en av illustratøren Stina Wirséns bokfigurer, en liten sort dukke, til filmen. ’Lilla Hjärtat’, som figuren med korketrekkerkrøllene og den store hvite munnen het, ble kalt rasistisk. Wirsén forsøkte å forklare seg i oktober, men trakk tilbake både filmen og bøkene om Lilla Hjärtat i november.

Stridsaken: Den svenske utgaven av Jakob Martin Strids Mustafas kiosk ble våren 2013 plutselig gjenstand for debatt. Den utkom i Sverige i 2002. Nå ble den kalt en karikatur av muslimer av svenskene. Den danske tegneren forsøkte seg med et svar, men ga raskt opp.

Kilde: Politiken

Kardemommeby-saken: Den svenske instruktøren Sofia Jupiter gikk hardt ut mot Thorbjørn Egners Kardemommeby-univers i en kronikk i Aftenposten etter å ha sett forestillingen på Nationaltheatret våren 2013. Både vanlige folk og kulturministeren reagerte.

Kilde: Aftenposten

 

Litteraturliste/bakgrunnsstoff

Derfor gikk der ild i Mustafas kiosk. Politiken. Debattinnlegg av Martin Lyngbo. Teatersjef på Mungo Park. 2.5 2013
http://politiken.dk/debat/debatindlaeg/ECE1959362/derfor-gik-der-ild-i-mustafas-kiosk/

‘Mustafas kiosk’-konflikten rentegner det dansk-svenske fjendebillede. Politiken. Carsten Andersen. 28.4.2013
http://politiken.dk/kultur/boger/ECE1955657/mustafas-kiosk-konflikten-rentegner-det dansk-svenske-fjendebillede/

Barnebok anklages for rasisme. NRK Kultur og underholdning. Tonje Bergmo. 20.4.2013
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10993100

En svensk kioskvelter. Dagsavisen. Mode Steinkjer. 25.4.2013
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1027/thread273124/#post_273124

Litt for fargerike pekebøker. Barnebokkritikk.no. Kathrine Kalleklev. 30.1.2013
http://www.barnebokkritikk.no/litt-for-fargerike-pekeboker/

Vold i lesergledens navn. Barnebokkritikk 25.4 2013 Guri Fjeldberg
http://www.barnebokkritikk.no/vold-i-lesegledens-navn/#.UXkeSEqQul4

Kardemomme by skader barna. Aftenposten. Kronikk av Sofia Jupither. 8.1.2013
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kardemomme-by-skader-barna-7086101.html

Sofia Jupither: Overrasket over at Egner var så hellig i Norge. Aftenposten. Kaja Korsvold. 9.1.2013
http://www.aftenposten.no/kultur/Sofia-Jupither—Overrasket-over-at-Egner-var-sa-hellig-i-Norge-7087378.html

Kardemomme by er da ikke skadelig for barn, sier Hadia Tajik. Aftenposten. Sturle Scholz Nærø. 9.1.2013
http://www.aftenposten.no/incoming/–Kardemommeby-er-da-ikke-skadelig-for-barn_-sier-Hadia-Tajik-7087249.html

Riverton-vinner advarer mot brutale barnebøker. VG nett og papir 2.4.2013
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10115089

Konserinformasjon om Mustafas kiosk – Rikskonsertene.
https://rikskonsertene.no/Development/Konsertinformasjon%20110HX02%20Mustafas%20kiosk.pdf

Tintin er afrofobisk, Dagbladet 25.9.2012
http://www.dagbladet.no/2012/09/25/kultur/litteratur/bok/tintin/rasisme/23572265/

Barna bør ikke bare lese om likestilling, fluff og kaniner, Dagbladet 25.9.12
http://www.dagbladet.no/2012/09/25/kultur/litteratur/bok/tintin/rasisme/23574082/

Tintin er fortsatt ikke rasistisk, Dagbladet, 13.12.12
http://www.dagbladet.no/2012/12/13/kultur/litteratur/bok/24815589/

 

 

 

Del dette innlegget

Leave a reply