Tekstpraksis i mediesamfunnet

Oppgaver og ressurser til kap. 2

Boka står fortsatt sterkt blant barn og unge, det erfarer bibliotekene og det viser mediestatistikken. Men ofte står ikke boka alene, den litterære opplevelsen kan komme som en pakkeløsning der fortellingene oppleves i bok, på film, i spill, som tv-serie og i andre uttrykksformer. Eksempler som vi presenterer i denne boka, er Albert Åberg, Skylappjenta som kom parallelt som kortfilm og bildebok, Teskjekjerringa og en rekke bildebøker som også kan leses som app på nettbrett . Vi kan snakke om slike samspill som adaptasjon[1] eller konvergens[2].

1: Adaptasjon og leseropplevelser

Diskuter andre eksempler på adaptasjon av litterære tekster fra bok til andre medieformer. Kjenner dere også til eksempler der en bok er basert på film, spill eller tv-serie? Drøft ut fra egne erfaringer hvordan opplevelsen av fortellingen kan bli beriket av å møte den på nytt i et annet medium. Eller har dere eksempler på at opplevelsen tvert imot kan bli kjedelig eller frustrerende?

Mediebruk endrer seg mye med alder. Mens nettbrettene har åpnet nye teksterfaringer og nye leserroller for de yngste barna, er det mobiltelefonen som har ført til størst endringer i tekstuniverset som store barn og tenåringer beveger seg i.

2: Medier og tekstpraksis.

Bruk informasjon dere finner i lenkene til å diskutere hvordan samspillet mellom tradisjonell boklesing og andre medieerfaringer har utviklet seg.

Se f.eks. statistikk over boklesing (http://medienorge.uib.no/statistikk/medium/boker/142) og hvor mange som leser e-bøker i ulike aldersgrupper (http://medienorge.uib.no/statistikk/medium/boker/384). Kan noen av endringene forklares med nye medier som har dukket opp på samme tid?

Går dere inn på statistikken for bruk at digitale medier (IKT) vil dere se når nye medier har kommet inn i statistikken. Hvilke nye medier tror dere har betydd mest for barns lesevaner og litterære opplevelser?

Her finner du mer informasjon om barn og unges mediebruk:

Oppdatert mediestatistikk finnes i databasen MedieNorge .

Medietilsynet presenterer hvert annet år grundige undersøkelser av barn og unges mediebruk (http://www.medietilsynet.no/Trygg-bruk/Ressurser/Rapporter/)

Senter for IKT i utdanningen har gjennom flere år laget monitor over skolens digitale tilstand. I 2013 presenterte de sin første barnehagemonitor over ikt-ressurser i barnehagen.

 

3: Fandom og litterære opplevelser

Søk opp en fanside for en bestselger på det internasjonale bokmarkedet, som dere er interessert i. Diskuter hvordan den litterære opplevelsen blir utvidet gjennom slike nettsider.

 

4: Hva er litteratur?

Internettet flommer over av tekster. De kan by på informasjon, opplevelser og underholdning. Men hvordan kan vi vite hva som kan leses som litteratur når tekstene ikke lenger er omsluttet av forlagenes bokpermer og vaskesedler? Sett opp en liste med kriterier for hva dere vil karakterisere som litterære tekster i ulike medier.

 

 Neste kapittel 

Til forsiden

 

[1] I utgangspunktet brukt om overføring av en tekst (kildeteksten) til et annet medium eller tilpasset for en annen målgruppe (adaptasjonen). I videre forstand kan adaptasjon brukes mer generelt om at kunstuttrykk refererer til andre kunstuttrykk (fra Ordforklaringer i Jakten på fortellinger).

[2] Sammensmelting av tidligere atskilte medier, som kan foregå ved at de anvender samme teknologiske plattform, ved sammensmelting av medieorganisasjoner eller ved at innhold spres i flere medier parallelt (fra Ordforklaringer i Jakten på fortellinger).

Del dette innlegget