Teskjekjerringa

Teskjekjerringa

En internasjonal suksess som kommer i stadig nye utgaver.

Av Ellen Larsen, NBI

 

Bøkene om Teskjekjerringa består av enkeltfortellinger. I alle fortellingene blir kjerringa lita som ei teskje, gjerne når hun har det som travlest eller er i en vrien situasjon. Som lita har Teskjekjerringa evnen til å kommunisere med dyr, men ellerser verden som den pleier å være, med alle sine praktiske gjøremål. Andre voksne, inkludert mannen hennes, har vanskelig for å akseptere det de ser, så Teskjekjerringa blir nødt til å stole på dyra og på unger hun møter. Ungene har ingen problemer med å akseptere den lille dama. Dyrene er ikke alltid vennligsinnede i utgangspunktet, men med kløkt og klokskap får hun dem over på sin side. Sammen med dyra og ungene får hun gjort alt hun har satt seg fore; og plutselig blir hun stor igjen.

Den første fortellingen om Teskjekjerringa ble publisert i Kooperatøren i 1954. Kooperatøren var et medlemsblad for Samvirkelagene, hvor Alf Prøysen skrev og selv illustrerte de første historiene. I 1955 brukte han fortellingene om Teskjekjerringa i Barnetimen for de minste for første gang.

 

Den første boka om Teskjekjerringa ble gitt ut i Sverige i 1956, som et resultat av at Prøysen hadde sendt inn manus til en bildebokkonkurranse hos Rabén & Sjögren, riktignok uten å vinne. Forlaget fulgte allikevel opp, og dermed kom Gumman som blev liten som en tesked ut som første bok om Teskjekjerringa, illustrert av Björn Berg. En norsk utgave, illustrert av Borghild Rud, kom ikke før året etter. Disse bøkene er noe forskjellige, og er ikke bare en regelrett oversettelse. Den norske utgaven er tydelig mer bearbeidet.

Bøkene som er utgitt i Norge er:  

Dansk 19571957, Kjerringa som ble så lita som ei teskje, ill. Borghild Rud
1960, Teskjekjerringa på nye eventyr, ill. Borghild Rud

1965, Teskjekjerringa i eventyrskauen, ill. Borghild Rud
1967, Teskjekjerringa på camping, ill. Borghild Rud
1969, Teskjekjerringa, bildebok. Ill. Björn Berg
1970, Teskjekjerringa på julehandel, bildebok. Ill. Björn Berg

1972, Teskjekjerringa og Kvitebjørn Kong Valemon, ill. Borghild Rud

1975, Min store bok om Teskjekjerringa, ill. Borghild Rud

1991, Teskjekjerringa på blåbærtur, bildebok. Ill. Björn Berg

2004, Teskjekjerringa ordner opp (red. Elin Prøysen). Ill. Björn Berg

2010, Den store Teskjekjerringboka. Ill Annine Quale

 

 Den danske utgaven kom også første gang i 1957.

 

I tillegg til de opprinnelige bøkene er historiene enkeltvis brukt i samleverk og bildebøker, og som kapitler i antologier i flere verdensdeler. Og de fleste kommer fremdeles i nye utgaver.

Den kommersielle suksessen skyldes blant annet at bøkene ble utgitt på engelsk allerede fra 1959, og Mrs Pepperpot er i dag et begrep på engelsk. Mrs Pepperpot er nesten vel så kjent i England som Teskjekjerringa er hos oss.

 

engelsk 1964

Engelsk utgave fra 1964 med illustrasjoner av Björn Berg

 

Engelsk - på eventyr

 Engelsk utgave fra Penguin 1995. Skoleutgave i en serie av moderne klassikere. Illustratør Siân Bailey

 

Det er uvanlig at en utenlandsk barnebok blir oversatt til engelsk. Det at Teskjekjerringa ble oversatt gjorde det mulig for andre land å finne bøkene og bli kjent med dem. Mange har blitt fasinert av denne helnorske, men tydeligvis så globale kjerringfiguren.

Teskjekjerringa er gitt ut på 26 språk i tillegg til norsk:

Dansk, engelsk, estisk, finsk, fransk, færøysk, indonesisk, islandsk, japansk, kastiljansk, katalansk, kinesisk, koreansk, litauisk, nederlandsk, polsk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, taiwansk, tsjekkisk, tyrkisk, tysk, ukrainsk og walisisk. Og de har kommet i mange utgaver og opplag.

Den samiske utgaven fra 2010 er en oversettelse av en svensk bildebok, med Björn Bergs akvareller. Islendingene har brukt både Björn Bergs og Borghild Ruds illustrasjoner i forskjellige utgaver.

De norske originalbøkene er alle illustrert av Borghild Ruud. Allikevel er det Björn Berg som har blitt den illustratøren som er brukt mest internasjonalt. Det hender omslagene er laget som noe eget, som den nederlandske fra 1973, men illustrasjonene inni er av Björn Berg.

Her er et lite utvalg av de som er illustrert av Björn Berg:

 

Svært få har brukt Borghild Ruds illustrasjoner. Det er mulig de mer naturalistiske illustrasjonene har blitt for norske.

 

 

Noen land har brukt egen illustratør, og i nyere tid er det flere som har dristet seg til å illustrere bøkene i en ny og mer moderne strek.

Galleri:

 

De landene som har illustrert boka på nytt har tilpasset den i sitt eget bilde, i alle fall et stykke på vei. Dette ses tydeligst hos mannen, som skifter utseende fra land til land i større grad enn kjerringa selv. Det er ofte lett å se hvilken del av verden mannen kommer fra, mens Teskjekjerringa alltid er en godt voksen dame med forkle.

 

Fransk utgave illustrert av Christopher Smith. Med vinen på bordet.

Fransk utgave illustrert av Christopher Smith. Med vinen på bordet.

Tyrkisk illustratør Sahin Erkocak 2

Tyrkisk utgave illustrert av Şahin Erkoçak. Ingen tvil om hvilken del av verden mannen tilhører.

Tysk utgave, illustrert av Rolf Rettich. Her har hvitløken gjort sitt inntog.

Slovakisk, Luba Koncekova-Vesela, kjerringa og gubben

Slovakisk utgave illustrert av Ĺuba Končeková-Veselá. Forestillingen om hvordan besteforeldre skal se ut, lubne, trygge og gode, er vel bevart her.

ill David Arthur 1987, kjerringa og gubben

Engelsk utgave, illustrert av David Arthur. Denne versjon av mannen likner mye på Björn Bergs original.

Norsk utgave fra 2010, Den stor Teskjekjerringboka, illustrert av Annine Quale. Hun har gjort paret til et mer nåtidig og realistisk ektepar, og kjerringa har gjennomgående et mer bistert uttrykk enn i de andre utgavene.

Det er tydelig at det er forskjellige barneboktradisjoner. Den indonesiske utgaven er billig, heftet og så enkelt utstyrt som mulig, mens den polske fra 1970 er et lite kunstverk i stive permer. Den indonesiske har brukt Björn Bergs strekillustrasjoner mens den polske er illustrert i farger av Krystyna Witkowska.

 

Den franske utgaven fra 1979, illustrert av Arnaud Laval bruker en kombinasjon av enkle strektegninger og hele illustrerte sider. 

Siden Teskjekjerringa har levd så lenge, bærer bøkene preg av de ulike vilkårene som har rådd i forskjellige epoker. Illustrasjonene i de opprinnelige bøkene var i strek, tilpasset trykkeprosessens muligheter innenfor en tilgjengelig økonomisk ramme. Nå er bøkene i farger og frodigere i utstyret.

Björn Bergs opprinnelige strektegninger var kjappe og noen ganger skissepregede, men i bildebøkene han har illustrert siden, har han utviklet figurene og omgivelsene i større detalj.

 

Engelsk utgave fra 1987, illustrert av David Arthur.

Borghild Rud 1957

Tyrkisk utgave illustrert av Şahin Erkoçak 1984

Noen har gjort det beste ut av det, som den belgiske, hvor de har brukt Björn Bergs illustrasjoner, men lagt til en farge.

Belgisk, fargelagt Björn Berg

Christopher Smiths illustrasjoner i den franske utgaven fra 1976 er riktignok i strek, men står ikke noe tilbake for dagens fargeillustrasjoner.

Engelsk utgave illustrert av Hilda Offen fra 2007

 Engelsk utgave illustrert av Hilda Offen fra 2007.

Teskjekjerringa sjøl er nok forskjellig gjennom kultur og tid, men det er allikevel tydelig at de tidlige illustrasjonene har blitt en slags mal. Hun skal være en bestemortype med langt skjørt og forkle, og gjerne med oppstoppernese.

 

Alf Prøysens Teskjekjerring har kommet i mange formater. Bøker i stivbind og som praktbok, lefsete hefter, bildebøker og tegneserier.

 

Teskjekjerringa er også hovedfigur i den japanske animasjonsserien Spoon Oba-san, «スプーンおばさん», (Tante Skje) på 130 episoder som ble vist første gang på den japanske almenkringkastingen NHK 1983-84.

mmepepperpote

 

 

Del dette innlegget