Serielitteratur

Serielitteratur

”Den første boken leste jeg på en dag. Jeg var litt svimmel etter det, men det var så spennende. Den er ikke supert skrevet, den er bare godt skrevet, så det er ikke sånn at det er språket som gjør at du forsetter videre, det er bare det at den er så spennende og du vet ikke hva som skjer på neste side samme hvor mye du prøver å tenke deg det.” Mia, 12 år, serieleser.

Historien om serielitteraturen forteller om skrivemåter som har lagt en mal for barne- og ungdomslitteraturen, en kommersiell lengde- og breddemåler for hvor godt den enkelte boka lykkes i å nå ut til et bredt publikum. Kanskje legger denne malen føringer for hvordan barne- og ungdomsbøker flest fremdeles blir skrevet?

Er ikke svært mye av barne- og ungdomslitteraturen i en eller annen forstand underholdningslitteratur? Er det ikke slik at seriene gjør det bra i voksenlitteraturen også, fra tunge innslag som Proust og Knausgård til en flom av rutinepreget seriekrim i bok og på skjerm? Kan serie også være ”kvalitet”?

Kanskje er det slik at deler av serielitteraturen ikke bare forfekter konvensjoner, men også utfordrer dem? Trengs det skapere kvalitetsbegreper, der funksjon og språklig sjangerpresisjon defineres tydeligere enn bare det ulne begrepet ”kvalitet”, slik at det blir mulig å trekke fram seriebøker som er gode?

«Det er bare det at den er så spennende!»

Den moderne barnebokas gjennombrudd kom på 1850-tallet, og ikke mange år etter viste seriene seg i bokmarkedet. Det virkelige oppsvinget for serielitteraturen kom på slutten av 1940-tallet, med 50-tallet som det store tiåret, da teknologien gjorde at bøkene kunne produseres raskere og til lavere priser.

Barnelitteratur har alltid, i stor grad, vært et serielitteraturfenomén. En serie er både en innpakning som gjør bøkene lettere å selge, og en utforskning av et konsept og et univers. Det er ikke noe nytt at barnelitteraturen har den største avstanden mellom forfatter og leser. Serielitteraturen er med på å gjøre denne avstanden mindre. Samtidig bidrar den til en sikrere forlags- og forfatterøkonomi.

Det finnes ulike kategorier av serier. Personbaserte serier har den samme hovedkarakteren gjennom hele serien, som for eksempel Anne fra Bjørkely, Harry Potter, Twilight, The Hunger Games. Her går karakterene gjennom en utviklingshistorie som fører dem videre. Det finnes også en annen kategori av personbaserte serier, den episodiske, der karakterene har samme alder hele tiden og ikke gjennomgår noen personlig utvikling, som blant annet Tarzan, Frøken Detektiv, Bobseybarna, Karsten og Petra og Kunstdetektivene. Konseptbaserte serier er basert på form og kan ha mange forfattere, som for eksempel GGP, GGG, Historien om-serien, Leseløvene og IKON-serien.

Så sent som i 2004 inngikk 52% av alle de nye barne- og ungdomsbøkene fra de store forlagene i en serie. Åtte år senere utgjør serieutgivelsene 62% av de samlede utgivelsene. Høsten 2012 leste Norsk barnebokinstitutt seg opp på både den gamle og den nye serielitteraturen.

I perioden 15.1-24.9 2013  stod den fysiske utstillingen om serielitteratur i våre lokaler i Observatoriegt 1b,  ved Solli plass i Oslo. Deler av den har blitt stående etter at neste utstilling, «Å gi barn stemme», kom på plass 26.9 2013. For å se utstillingene i våre lokaler, ta kontakt på tlf. 23 13 13 70.

I nettutstillingen har vi forsøkt å sette fokus på både gammelt og nytt, mangfold og marked.

Velkommen inn i serielitteraturens verden!


Innhold

Intervjuer

Klar for de store formatene – et intervju med forlegger Einar Ibenholt
Lina Undrum Mariussen

Verden er full av ideer – en samtale med Tor Åge Bringsværd om hans serieunivers
Lina Undrum Mariussen

«Det er bare det at den er så spennende!» – intervju med ‘Mia’, 12 år, serieleser
Lin Prøitz

Artikler

Serielitteraturen kommer med barnelitteraturen eller omvendt
Dag Larsen

Anne fra Bjørkely – pikebokserie fra den gang kvinnene snart skulle få stemmerett
Kristin Ørjasæter

Syndikatbøkenes heltemodige innsats
Dag Larsen

Kjærlighet? Skrekk og gru! Kjærlighet i Twilight og House of Nights
Kristin Ørjasæter

Ungdom og humor, serielitteratur og formidling
Hanne Kiil og Kjersti Lersbryggen Mørk

«Hvorfor må vi ALLTID ned i den stinkende kloakken?» Om humor, kjønn og hemoroider i Jo Nesbøs serie om Doktor Proktor
Kjersti Lersbryggen Mørk

Blant snøffelhøns, skrumpenisser og en kulturminister – hvem ler og hvem blir ledd av i serien om Reven og grisungen?
Kjersti Lersbryggen Mørk

«Kom, så går vi inn og snoker» – om serielitteratur og høytlesning for de minste
Hanne Kiil

Om å omgå det gjenkjennbare
Widar Aspeli

Fra tegneseriestrek til bokserieunivers
Bjørn Ousland

Faglitteratur
Kristin Ørjasæter


Del dette innlegget